Mohn-gaven: Harseleringen vil leve videre

KOMMENTAR: Ideen om at TIL overlever på Trond Mohn får stadig mer vann på mølla.

Du leser nå en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

ALFHEIM (iTromsø): Det var noe ufrivillig kontrastfylt over pressekonferansen, der Trond Mohn på Facetime torsdag formiddag fortalte at han gir TIL 20 millioner kroner.

Inne på et losjerom, med utsikt til banen på Alfheim, ble han koblet opp på storskjerm direkte fra Italia, hvor han er «på hytta.» TILs styreleder, Stig Bjørklund, søkte opp bergenseren, og ringte.

I andre enden var det en blid filantrop som etter noen ring, svarte med det som var en like sterk kameraføring som hos en nymotens influenser – selvsagt i høydeformat. Ikledd penskjorte og jakke brukte han de rundt 10 minuttene han var inne, på å fortelle hvor glad han er blitt i TIL og Tromsø, som et bakteppe på hvorfor han har gitt klubben rundt 200 millioner kroner de siste tjue årene.

Tanken om å betale for at TIL skal skifte kunstgresset og varmeanlegget under matta i sommer, alt dette til en pris til rundt 20 millioner kroner, har åpenbart appellert til ham.

Noen avstikkere til hvordan sportsjournalister er hyggelige folk og hvordan TILs stjernespiller Jens Hjertø-Dahl «har et godt ansikt», kom med på kjøpet før Mohn avsluttet samtalen. Jeg håper jeg har like godt humør som velgjøreren, når jeg er over 80 år. Litt ekstra god samvittighet har han uansett lov til å ha, spesielt i lys av hvor mange hundre millioner han har gitt til landsdelens største sykehus, som har revolusjonert forskjellige typer behandling og reddet mange liv.

Betydningen for TILs A-lag er nå én sak. Det ligger i kortene at det er en fordel for en gjeng høytflyvende spillere i eliteserietoppen å ha best mulig underlag å spille kampene sine på. Skaderisikoen av å spille på slitt kunstgress, er hevet over enhver tvil. Når det er sagt, påvirkes også mange andre av en ny kunstgressmatte. Bruken av denne banen går «døgnet rundt», av både yngre spillere og andre diverse seniorlag av begge kjønn som leier seg inn. Det vil hjelpe mange flere enn bare toppfotballen, noe som er i tråd med Mohns strategi om ikke å gi penger rett til sportslig satsing.

Vel så interessant var signalene han kom med, da iTromsø spurte om han kom til å vurdere å bidra til at Tromsø skal få bygget ett fullskala innendørsanlegg for fotball. Denne absurde prosessen, eller mangelen på sådan, som Tromsø blir ledd av, har på ingen måte løst seg. Per i dag pågår det en prosess, som kan ende med at en elleverhall blir bygget ved utløpet av Tromsdalselva.

Det er pussig å tenke på at Skarphallen for over 40 år siden sendte Tromsø fremst i Skandinavia på hallfronten, og store klubber reiste hit for å spille der. Nå kommer turistene til Tromsø for å se på nordlyset, og Skarphallen er en levning fra fortiden som har sin største fordel med at den er nært byens største kjøpesenter.

Men om det blir en ny hall, vet ennå verken jeg, du eller Trond Mohn – bortsett fra at sistnevnte har råd til å være med å spleise.

Det ble også lansert muligheter for at han vil hjelpe TIL med å bygge ut fotballarenaen på Bjerkaker, noe som kom som en gledelig overraskelse på Jens Hjertø-Dahl, som er oppvokst rett i nabolaget fra den banen.

Den søkkrike vestlendingen har blitt kjent som en TIL har vendt seg til i tunge økonomiske tider. Han har betalt lønn og overgangssum for spillere som knapt nok huskes i klubbhistorien. Noen av dem direkte fiaskosigneringer, som man ler av i ettertid. De har fått en stor del av arenaen i gave fra ham, og han har gjentatte ganger betalt andre utgifter.

Det har gjort at TIL har blitt – og vil fortsette å bli – harselert med utenfor Tromsø. Sarkasmen går på høygir fordi TIL «kun eksisterer på grunn av Trond Mohns bidrag». I likhet med mange andre klubber, også i Norge, har dette en kjerne av sannhet i seg. Eksterne bidragsytere har i forskjellige former vært med å ta regninger for den lokale fotballklubben, når regnskapstallene har lyst rødt.

I 2026 er dette i utgangspunktet annerledes enn det har vært tidligere her i byen. TIL har de siste årene solgt spillere for mange titalls millioner, og har verdier i spillerstallen anført av Hjertø-Dahl, Sedi Kinteh og Tobias Guddal, for å nevne tre. Disse kan TIL tjene over 200 millioner på, men er ikke penger de har på bok.

Likevel la ikke TILs styreleder onsdag skjul på at de var avhengige av Mohns bidrag, for å kunne ordne sommerens investeringer. TIL hadde fått «utfordringer» hvis ikke de hadde fått denne hjelpen. I realiteten kunne klubbledelsen, på en langt mer offensiv måte, forsøkt å selge spillere i vinter. Likviditeten i klubben, altså evnen til å betale løpende utgifter, er periodevis gjennom året vanskelig.

Når man derfor innser at TIL, på tross av betydelige inntekter i spillersalg, fortsatt har behov for Trond Mohns bidrag, står det i kontrast til humøret på pressekonferansen. Kontrasten til hvordan TIL kunne sett ut, uten hjelp fra ham gjennom over 20 år, kan man bare tenke seg.

Fotballklubber balanserer i stor grad på en knivsegg, der satsing og nøktern økonomisk drift langt fra alltid går hånd i hånd. Bedrifter i omtrent alle andre bransjer forstår sjeldent hva det egentlig er som foregår i idrettslag som satser mot ett eller annet.

Men hvem sier nei til en hjelpende hånd, i det en gammel venn nok en gang kommer for å bidra? Ingen – heller ikke TIL.

© iTromsø