Her røk den siste muligheten for TIL

KOMMENTAR: Der fotballen har blitt stadig mer kalkulert og upersonlig, er Kent-Are Antonsens karriere en siste påminnelse om noe helt annet.

Du leser nå en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

OSLO (iTromsø): Har du fulgt en fotballklubb noen år blir du vant til kjøp og salg av spillere. De blir nærmest som en forbruksvare, der det er forventet at utskiftningene er store. Talenter selges omtrent før de har slått igjennom, og de som ikke får spille drar videre til andre steder hvor de kanskje får muligheten.

Hele dette sirkuset rundt spillerlogistikk, som de profesjonelle aktørene liker å kalle kjøp og salg, er for mange like engasjerende som selve kampene. Rykter om hvem som skal bli den nye spissen, og hvor mye vedkommende skal koste, er et hett diskusjonstema blant dem som følger med. Og hvor mye skal man egentlig få for sin siste afrikanske suksess, når han selges videre?

Fra TIL rykket ned i desember 2019 og til i skrivende stund er hele spillerstallen byttet ut, og det er på ingen måte uvanlig. Tvert imot er jeg nesten overrasket over at det tok så lang tid som det gjorde. Trenere skal sette sitt preg på laget og klubben, og det betyr i mange tilfeller at spillere skal ut. Glem heller ikke at sportssjefer liker å smykke seg med store salg, økonomien skal tross alt også gå rundt.

Sist lørdag spilte TIL cupkamp på Ekeberg i Oslo. Da Gutan varmet opp i den iskalde lufta som kjølte ned hovedstaden, jogget en svært kjent karakter på sidelinja på en arena noen få kilometer unna.

En helt intetsigende og forglemmelig treningskamp mellom Vålerenga og Strømsgodset pågikk på Intility Arena. Kent-Are Antonsen (31) fikk et kvarter etter pause beskjed om at han skulle inn på banen for Strømsgodset.

Antonsen ble tidligere i vinter kjøpt ut av sitt siste år som TIL-spiller, og har til nå vært på jakt etter ny arbeidsgiver. Det høres for så vidt udramatisk ut, noe det egentlig også som oftest er når en arbeidstaker er ferdig der han jobber.

I dette tilfellet er det imidlertid litt annerledes, noe som er vanskelig å forstå hvis man ikke henger med i den egne følelseslogikken de som er fotballinteresserte har. Med nummer 22 på ryggen så jeg Antonsen løpe inn på banen ikledd den mørkeblå drakten.

Internasjonalt snakkes det ofte om spillere som er i en klubb hele seniorkarrieren. I Bilbao deler den lokale fotballklubben ut pris hvert år til spillere som har gjort dette, fordi det er så eksepsjonelt og uvanlig. Flere tiår tilbake i tid var dette også mer vanlig, både i TIL og i bygdeklubber rundt i distriktene.

I en flyktig fotballverden skaper slike fortellinger sterke relasjoner. Ikke bare mellom klubb og spilleren, men også mot omgivelsene. Antonsen er en slik, som kom inn portene i Tromsø i 2011, og debuterte på A-laget i 2013.

Det betydde noe ekstra for mange at det var akkurat ham som plantet et TIL-flagg i midtsirkelen etter at TIL hadde slått Glimt 2-0 på Aspmyra i 2023. Han er det mange liker å kalle en kulturbærer, en som kunne dele med seg av opplevelsene til de unge han spiller med. Det blir heller ikke glemt i Tromsø at han signerte en ny avtale, bare dager etter at Jostein Gundersen og Gaute Helstrup dro til nettopp Glimt i januar 2024.

Men hans mulighet til å bli en «one-club-player» forsvant sist sommer, da TIL valgte å låne ham ut til et svensk bunnlag i Allsvenskan. Kynisk sett er det ingenting å si på dette, da en hovedtrener i en eliteserieklubb ikke kan beholde en spiller han ikke planlegger å bruke, bare fordi han har gått rundt på Alfheim i 14 år. Nostalgi har aldri vunnet en eneste fotballkamp, i hvert fall ikke i 2026.

- Det er ekstremt sjeldent å være i en klubb hele karrieren, og det virker som tiden er over for det. Jeg var den siste som hadde muligheten i TIL, sier Antonsen ettertenksomt.

I det samtalen gjennomføres er treningskampen på Intility akkurat ferdigspilt, og det skal ende med at Antonsen et par dager senere skriver toårskontrakt med klubben fra Drammen.

Jeg spør om han synes det er trist at han ikke ble i TIL helt til det var over.

- Både og, for det er jævla fint for dem som blir i en klubb hele karrieren, sier han i det samboeren Tina og barna Nellie og Julian, som står lent over rekkverket nederst på tribunen gir beskjed om at de kommer til å dra videre.

De skal ironisk nok på TIL-kampen, som bare er noen få minutter unna å starte. Det åttpåtil på arenaen hvor Antonsen scoret fra midtbanen for Gutan så sent som i mai i fjor. Et mål som gikk Norge rundt.

- Det er sikkert mange ting man kan si det som ble gjort i TIL. Jeg tenker at det er greit. Kanskje hadde det vært greit å være med videre, men hvem vet. Det er vanskelig å svare på. Når jeg signerer på det papiret som gjør at jeg er ferdig i TIL, så føler jeg meg trygg på at avgjørelsen er den riktige, sier Antonsen.

Hvor lenge han skal holde på med fotballen blir vanskelig å si. Han humrer når jeg nevner at han kanskje ikke skal holde på like lenge som Ruben Yttergård Jenssen og Morten Gamst Pedersen. Jenssen er 37 år og fortsatt aktiv. Gamst var 38 år da han spilte sin siste TIL-kamp.

For «Kenta», som mange kjenner ham som, kunne godt sett for seg et fint liv utenfor.

- Jeg elsker fotballen og det det gir meg, sier han vel vitende om at gjennom den lange karrieren både drømte om, og hadde ambisjoner om noe langt større.

Nå venter en ny tilværelse i 1.-divisjon mot klubber som Egersund og Åsane. Og vi andre kan følge TIL videre med spillere som aldri kommer til å være i nærheten av å være på Alfheim i engang bortimot hele fotballivet sitt.

© iTromsø