Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For kort tid siden møtte jeg både et modulvogntog på 25,25 meter og et vanlig vogntog i en av de smaleste svingene i Grimesvingene. Jeg måtte stoppe helt opp. I de skarpeste kurvene er det fysisk umulig for to store kjøretøy å passere hverandre.

Dette er ikke synsing. Det er et fakta

Likevel skjer det. Midt på en av hovedinnfartsårene til Norges nest største by.

Grimesvingene ble bygget på 1940-tallet. Siden den gang er veien i hovedsak bare reasfaltert.

Den er smal, utdatert og åpenbart underdimensjonert. Den er ikke bygget for dagens trafikkmengde – og definitivt ikke for kjøretøy på opptil 60 tonn.

Likevel er det akkurat dette som nå tillates.

Så store vogntog på denne smale veien er direkte trafikkfarlig.

Regelverket sier en ting. Virkeligheten noe annet.

Modulvogntog er de største kjøretøyene som tillates på norske veinett. De kan være opptil 25,5 meter lange og veie inntil 60 tonn. Bruken er strengt regulert og forutsetter at veistrekningen er eksplisitt godkjent.

Grimesvingene er en fylkesvei, og den er ikke oppført på Statens vegvesens offisielle oversikt over godkjente veier for modulvogntog. Likevel kjører de der.

Det reiser helt grunnleggende spørsmål:

Hvem har godkjent dette?

Hvor svikter kontrollen?

Hvor er skiltingen som faktisk forbyr modulvogntog?

Hvorfor håndheves ikke et regelverk som allerede finnes?

Lovverket er tydelig, men praksis er det motsatte. Da er dette et styringsproblem.

Myndighetene har ansvar for vegstandard, regulering, skilting og kontroll. Det ansvaret kan ikke skyves videre. Samtidig har transportørene et selvstendig ansvar.

Modulvogntoget jeg møtte tilhørte en av landets største logistikkaktører. Da er det legitimt å spørre: Hvordan sikrer store transportselskaper at sjåfører ikke sendes inn på veier som ikke er godkjent for denne typen kjøretøy?

Når 60 tonn presses inn på en vei som ikke tåler belastningen, handler det ikke bare om fremkommelighet. Det handler om sikkerhet. Om skade på vei og omgivelser.

Og i verste fall tap av liv.

Grimesvingene er et symptom. Ringvei Øst er løsningen. Dette handler ikke bare om én farlig veistrekning. Grimesvingene er et symbol på manglende gjennomføringsevne i samferdselspolitikken rundt Bergen. Løsningen har vært kjent i årevis: Ringvei Øst og videreføring av E16, med tunnelpåhugg i Arna og firefelts tunnel videre mot Krambua.

Dette vil avlaste Grimesvingene, øke trafikksikkerheten, gi næringstransporten forutsigbarhet og redusere presset på Danmarksplass og Bergensdalen.

Likevel skyves prosjektet foran oss år etter år.

Vi nærmer oss 2026. Teknologien finnes. Regelverket finnes. Kunnskapen finnes. Det som mangler, er vilje til å handle.

Det bør være fullt mulig å hindre modulvogntog i å kjøre på ikke godkjente veier. Dette bør kunne kontrolleres digitalt i dag, og man kan reagere med sanksjoner når regelverket brytes.

Å håpe at «det går bra», er ikke en strategi. Det er en uakseptabel risiko. Grimesvingene tåler ikke dette, og Bergen fortjener bedre.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer deg til å bidra med din mening

© Fanaposten