Min bror, Ole Kristen Skuggevik, ble født på «Sankta Sunnivas dag» – 8.juli 1936 i Oppigard Glærum i Surnadal, og han døde søndag 18.januar 2026 på sykehuset på Hjelset ved Molde.

Ole gikk til sjøs 14 år gammel, med skoleskipet Sørlandet på sommertokt, og så var det rett på langfart med Fred Olsens fly til Southampton.  Ole ble en historisk person, for han ble den siste sjømann i en 1000-årig sjømannshistorie i familien på Skuggevik ved Tvedestrandsfjorden, og han ble den nest siste sjømann på langfart fra Surnadal, der Odd Garte (Hølluinn), som nettopp flyttet fra Surnadal til sin datter i Trondheim, nok er den siste. – Ole ble også en av dem fra den store flokken erfarne sjøfolk som gjorde det mulig for Olje-Norge å bemanne installasjonene i Nordsjøen. Godt utdannede sjømenn fra Philippinene tok stort sett over den norske handelsflåten – da dette skjedde. Ole deltok først som «roughneck» på oljeletingsplattform og avsluttet som dekkssjef på Gullfaks A. Uten disse erfarne sjøfolkene som kjente Havets åndedrett, ville vi ikke hatt mulighet for å bygge ut oljeproduksjonen i Nordsjøen.

Da Ole giftet seg med Olga, som aldri før hadde vært på havet eller i utlandet, tok han henne med seg til sjøs. Men, det skal jeg fortelle mer om i Øye kirke på lørdag, for der kommer Sjømannsmisjonen på banen i en dramatisk situasjon.

Da Ole døde, gikk det en stor og tjukk historiebok inn i krematorieovnen. Dessverre ble han ikke intervjuet av noen forfatter. Han var en forteller av Guds nåde, som kunne fjetre sitt publikum når han fortalte oss om et for oss fryktinngydende og skremmende liv på hav........

© Driva