Hele Møre og Romsdal står i dag overfor dramatisk krevende økonomiske utfordringer i spesialisthelsetjenesten. Samtidig er det gjort store og nødvendige investeringer i både nytt sykehusbygg på Hjelset og nytt AIO-bygg (Akuttmottak, Intensiv og Operasjon) på Åse. Disse byggene vil bidra til bedre pasientbehandling og en langt mer moderne helsetjeneste, og det er bred enighet om at de vil representere etterlengtede løft for helsetilbudet i fylket.

Men parallelt med dette ble helseplattformen innført i april 2024. Helse Møre og Romsdal gikk inn i løsningen motvillig og ble instruert av sin eier Helse Midt-Norge. Kommunene kunne velge fritt, og flere – blant dem Sunndal – valgte å ta i bruk Helseplattformen. Andre kommuner har valgt å stå på sidelinjen, eller jobber aktivt med mer moderne, alternative løsninger. Alle fastlegekontor, med unntak av to pilotkontorer, står utenfor.

De økonomiske konsekvensene av innføringen er store. Selve utrullingen av Helseplattformen kostet Helse Møre og Romsdal om lag 350 millioner kroner i 2024. Det finnes ikke eksakte tall for hvor store ekstrautgifter foretaket totalt sett er påført, men det er ingen tvil om at store summer må spares inn og at dette i stor grad vil gå direkte ut over pasientbehandlingen.

Vi ser allerede økt avvisning av henvisninger fra primærhelsetjenesten, særlig innen psykisk helsevern – både for barn og voksne. Pasienter med smertefulle og plagsomme tilstander må også vente lenger på behandling. I tillegg reduseres kapasiteten for utdanning av nye leger. Allerede til høsten vil inntaket av LIS1-leger ved sykehusene i Møre og Romsdal være kraftig redusert. Dette er spesielt alvorlig for kommunene, som i stor grad rekrutterer nye fastleger blant de som nylig har gjennomført LIS1 tjeneste ved sykehusene i fylket.

Også ambulansetjenesten, en helt sentral del av akuttberedskapen i Helse Møre og Romsdal, må ta sin del av kuttene. Det kan få alvorlige konsekvenser for Sunndal, som siden 1980-tallet – med korte unntak – har hatt to ambulanser i døgnkontinuerlig beredskap. Hele denne perioden har det vært bred enighet om at denne beredskapen er nødvendig. Etter at vår legevakt i 2020 ble slått sammen med andre kommuner som grenser til Molde, har behovet for en solid lokal ambulansetjeneste økt.

Nå kommer det sterke signaler om at deler av ambulansetjenesten vår er truet. Konkret vil dette si at den ene bilen kan bli helt fjernet eller gjort om til en ren dagbil. Vi har forståelse for at Helse Møre og Romsdal må forsøke å få økonomien i balanse. Men det vi ikke kan akseptere, er at regjeringen ser gjennom fingrene med at et forfeilet og kostbart IT-prosjekt skal finansieres ved å svekke akuttberedskapen og helsetjenestens bærekraft i fylket vårt.

Svein Anders Grimstad

© Driva