En 17 år gammel gutt dør i fangenskap. En dommer antyder at dødsårsaken kan være sult. Reaksjonen lar ikke vente på seg: avsky, moralsk indignasjon, krav om fordømmelse. Det er forståelig. Det er riktig. Det er menneskelig.

Dette endrer ikke det mest grunnleggende. En 17-årings død i fangenskap er i seg selv dypt tragisk. For en mor og en far finnes det ingen større sammenheng som kan forklare det bort. Ingen historisk analyse, ingen politisk kontekst, ingen sikkerhetsvurdering kan oppheve det som i sitt vesen er uopprettelig.

Men nettopp fordi dette er en virkelig tragedie, kan vi ikke bli stående ved reaksjonen alene. Vi må stoppe opp og stille det som sjelden blir stilt: Ligger det noe bak? Finnes det en bakenforliggende årsak? Og hvilken virkelighet springer den ut av?

© Alt innhold er opphavsrettlig beskyttet. Kopiering av materiale fra Dagen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Dagen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Pressens faglige utvalg Redaktørplakaten Personvern og informasjonskapsler Dagens etiske husregler

Administrerende direktør:Christer Skoge

© Dagen