Skikken med at det alltid er sju uker fra påske til pinse går tilbake til GT. Et av GTs navn på pinsehøytiden er «Ukenes høytid» (hebr: «sjavuot»), oppkalt etter de sju ukene som er nevnt i GTs pinsetekster (2. Mos 34,22, 3. Mos 23,15f, 4. Mos 28,26ff, 5. Mos 16,9f, sml 2. Mos 19–20).

Kommende søndag er vi ferdig med seks av disse sju ukene, og søndagen profileres nå som en overgangssøndag mellom påske og pinse. Derfor er det ikke uventet at prekenteksten er hentet fra disiplenes samvær med Jesus i påsken, men retter blikket fremover mot Talsmannen, Den Hellige Ånd. Sitat:

12 Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.

Her bør vi legge merke til at Jesus taler eksklusivt til disiplene (sml. vers 6). Det er bare disiplene som får vårt avsnitts løfte om spesialhjelp fra Ånden. Disiplenes oppgave i de tre årene sammen med Jesus var å ta imot og ta vare på Jesu ord og være øyenvitner (og «ørevitner») om alt det de så og hørte (se 15,27).

Ved avskjedsmåltidet sier Jesus nå at utdannelsen deres egentlig ikke er helt ferdig. Jesus har mer å åpenbare. At disiplene ikke kunne «bære det nå», berodde sikkert dels på den sorgtunge avskjedsatmosfæren (vers 6). Og dels berodde det på at disiplene ennå ikke hadde skjønt forhåndsvarslene om Jesu lidelse og død.

Men Jesus vil likevel sørge for at disiplene får ta imot hele Jesu åpenbaringsbudskap. Det skal derfor skje slik:

13 Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende tingene skal han forkynne dere.

Av grunnteksten fremgår det at Jesus her omtaler Ånden med et poengtert........

© Dagen