På påskedag er det budskapet om Jesu oppstandelse fra de døde som er høytidsdagens glade budskap. Mye gammel prekentradisjon gir prekenen på denne dagen et proklamerende preg. Ikke minst står det proklamerte budskapet sterk i Østkirkene. Der spiller det gjentatte ropet om at «Herren er sannelig oppstanden!» en sentral og inntrykksfull liturgisk rolle.

På den andre siden fotograferer oppstandelses-tekstene selv bilde av en litt mer fremadskridende erkjennelsesprosess. Oppstandelsesvitnene erkjenner bare litt etter litt at graven er tom, fordi Jesus er blitt reist opp fra de døde. Det gir oss grunnlag for å tenke at påskedagsforkynnelsen også kan ha et oppstandelsesapologetisk sikte. De som prøver å motbevise oppstandelsesbudskapet, støter som kjent regelmessig på enorme tankeproblemer.

Den gradvise erkjennelsestypen går for så vidt igjen hos alle de fire evangelistene. Men den er i høy grad tydelig hos Lukas.

Alle de fire evangelistene stemmer også overens i budskapets hovedpunkter: At Jesu oppstandelse var skjedd grytidlig søndag morgen, at kvinner kom for å fullføre Jesu avbrutte begravelse, at de ble de første oppstandelsesvitnene, at graven var og ble tom, og at engler bevitnet Jesu oppstandelse overfor de menneskelige aktørene.

I Lukasevangeliet er det ikke noe markert avsnitt mellom gravferdsberetningen i slutten av kapittel 23 og oppstandelsesberetningen i begynnelsen av kapittel 24. Siden kvinnene allerede er blitt nevnt, introduserer ikke Lukas dem på nytt, en gang. Sitat:

1 Men på den første dagen i uken, tidlig i dagningen, kom de (= kvinnene) til graven. De........

© Dagen