I det norske folkedypet er det forholdsvis mange som ikke vet hva de skal svare hvis de får spørsmål om hvorfor kristne kirker feirer pinse. Svaret er at de kristne kirkene feirer pinse fordi Guds Hellige Ånd kom til disiplene og satte dem i stand til dem til å begynne å kalle hedninger og jøder til saliggjørende tro.

I det norske kristenfolket, derimot, vet de fleste såpass. Men blant oss er det til gjengjeld en annen pinse-sannheten som vi vet for lite om: Hvorfor feiret egentlig Jesus og disiplene i utgangspunktet pinse? Svaret er at pinse er en egen høytid allerede i Det gamle testamentet. Den heter «Ukenes Høytid» (hebr: «sjavuåt»).

Nærmere bestemt handler det om sju uker, regnet fra påskedag. Sju uker utgjør 49 dager, og pinsedag kommer så som dag nummer 50 etter påske. Derfor er det alltid 50 dager mellom påske og pinse.

To forskjellige motiver møtes i den jødiske og gammeltestamentlige pinsefeiringen. Det ene motivet handler om en førstegrødefest. (I vårt nordiske klima har vi aldri ferdig noen kornhøst så tidlig på året, men det har de i Israel).

Det andre motivet handler om at Gud på Sinai åpenbarte budene sine for Moses på to steintavler. Det skjedde på pinsedag. Jødisk pinse er av den grunn en takkefest for Guds åpenbaring. Derfor inkluderer jødisk pinsefeiring til og med en jublende grad dansefest i gatene i Israel, mens noen holder bokrullen i hendene.

Første rekkes prekentekst for pinsedag er imidlertid hentet fra noe som skjedde med disiplene på kveldstid pinsedag. Da åndet Jesus på dem og ba dem ta imot Den........

© Dagen