Kommende søndags evangelietekst byr på minst to hovedemner. Søndagens plassering, straks etter treenighetssøndag, minner om det første: Guds treenighet. Det emnet stiller Nikodemus innledningsvis spørsmål om – på en forsiktig og utprøvende måte, sitat:

1 Det var en mann blant fariseerne som hette Nikodemus. Han var en av jødenes rådsherrer.

2 Han kom til Jesus om natten og sa til ham: Rabbi, vi vet at du er en lærer kommet fra Gud, for ingen kan gjøre disse tegnene som du gjør, uten at Gud er med ham.

Nikodemus kom til Jesus om natten. Senere forsvarte han Jesus djervt i Det Høye Råd (Joh 7,50ff). På langfredag deltok han uredd i Jesu begravelse (se Johs 19,39). Derfor er det ikke sikkert at det var menneskefrykt som fikk ham til å komme om natten. Flere rabbinere likte natt-diskusjoner. Da kunne man drøfte saker uforstyrret. Men Jesus lar (etter vår tekst) nattemørket symbolisere det åndelige mørket som arvesyndens mennesker lever i (se vers 19).

Før Nikodemus helt rekker å formulere spørsmålet sitt (les: om Jesus er noe mer enn «en lærer kommet fra Gud»), svarer Jesus tilsynelatende på noe annet (og det er denne tekstens andre hovedemne), sitat:

3 Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.

4 Nikodemus sier til ham: Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og bli født?

Her handler det om emnet gjenfødelse. Feministteologer har hevdet at Den treenige Gud må være hunkjønn, siden verbet «gjenføde» fotograferer bilde av en kvinnelig aktivitet. Men verbet «gennáoo» kan bety både «avle» (det som mannen gjør) og «føde» (det som kvinnen........

© Dagen