Norsk film er såvisst ingen søndagsskole. I mange år har det gått historier om at det skal finnes et gammelt mobilbilde av det vi kan omtale som en «episode» utenfor en bar i Oslo. Det er snakk om to av våre mest anerkjente regissører. Jeg har aldri sett bildet selv, men Oscar-vinnende Joachim Trier skal visstnok ha hånda på skulderen til det som da var norsk films enfant terrible, Kristoffer Borgli, på «irettesettende» vis, for å sitere Dagens Næringsliv. Avisa spurte Borgli om bildet i et intervju i 2017. «Det var bare en joke som slo ut feil», svarte Borgli da. En liten episode med en regissør han setter svært høyt og som lærte ham «at man må justere seg i ny og ne». 

Dette er helgensbeste bankere

Bildet framstår som ganske uskyldig hadde selvfølgelig ikke vært en snakkis om det ikke hadde vært så talende for hvem og hvordan Trier, Borgli og filmene deres er. Estetisk har de mye til felles, men hvis Trier er Tor, så er Borgli Loke, en spøkefugl med kinaputter på innerlomma. 

Det er med andre ord ikke så veldig overraskende at Borglis Hollywood-sensasjon «The Drama» har vært omkranset av svært mye, ja, drama. 

Hva er det aller, aller verste du har gjort i livet? Og hvordan ville kjæreste, familie og venner reagert hvis du fortalte dem det? 

Det er premisset i Borglis stjernespekkede, men splittende «The Drama». Zendaya og Robert Pattinson spiller et vellykket og vakkert par, småstressa over bryllupet de skal ha på lørdag. Under en vinsmaking lanseres selskapsleken der de altså skal fortelle hverandre sine mørkeste hemmeligheter. Tvisten kommer ca tjue minutter inn i «The Drama» og har gjort filmen til en sjelden snakkis i Hollywood, rett og slett fordi det er umulig å forholde seg likegyldig til det som skjer videre. 

Noen omtaler filmen som «rage bait», «smakløs», «sjokkerende», et «skittent triks». Filmen er en «romantisk komedie i ulveklær». «Den som har skrevet dette manuset burde vært arrestert». Det er spesielt to ting folk hisser seg opp over. Det ene er selve tvisten, som vi selvfølgelig ikke skal gå inn på her. Det andre er at mange mener at filmen har blitt markedsført som en mer generell romantisk komedie og at de har blitt lurt. 

Men ærlig talt, i så fall må de være like dårlige til å google som Mette-Marit. Produksjonsselskapet A24 er kjent for sine utfordrende kvalitetsfilmer, og både Zendaya og Robert Pattinson er skuespillere som har vist å sette pris på kompliserte og krevende gråsone-roller. 

Og så er det de som elsker filmen, og som ikke klarer å slutte å snakke om den. Akkurat nå snakkes det veldig mye om at det snakkes veldig mye om «The Drama». The New York Times har til og med laget en sak om det. «Del din reaksjon», oppfordrer de.

Selv er jeg nesten latterlig begeistret. Filmen er mørk, den er smart, den er frekk, den blottlegger menneskets nedrigste sider og den er morsom. Ubehagelig, irriterende morsom. Jeg kan ikke sitte her og le av dette, tenkte jeg på et tidspunkt i filmen, det er for drøyt! Men det var søren meg helt umulig å la være. 

«Jeg kjenner ikke til Kristoffer Borgli», sa sjefen min da jeg sa jeg skulle skrive om «The Drama». «Og jeg tror ikke jeg er alene. Kanskje du kan introdusere ham for leserne?»

Sjefen skjønte neppe hvor vanskelig oppgave det var han ga meg. Kristoffer Borgli har vært notorisk umulig å få grep om siden han slo igjennom som reklame- og musikkvideoregissør i årene rundt 2010.  I prosjektene hans finnes ikke svart-hvitt, alt er nyanser av grått der grensene for ektefølthet og ironi,  fakta og fiksjon og rett og galt oppheves. Menneskene han skisserer er fulle av feil, dårlige valg og nedrige impulser. Han har en urovekkende evne til å både ta tidsånden på pulsen og latterliggjøre den på en og samme tid.

Finnes det et sårt punkt, stikker han fingeren i det. Har du en skorpe, pelles den av. Ser han et plaster? RITSJ! 

Samtidig: Det kan være sårt, det kan være vakkert, og det er hele tiden sjokkerende originalt. Det ligner ikke på noe annet, og det er derfor Kristoffer Borgli fikk et budsjett på 28 millioner dollar til å lage «The Drama».

Borgli har også en hang til å trolle norsk media. Da en jeg kjenner skulle intervjue ham og Amir Asgharnejad i forbindelse med spillefilmdebuten «Drib», dukket de opp i Mario og Luigi-hatter og begynte å krangle foran journalisten. Da D2 dro til Los Angeles for å intervjue Borgli i forbindelse med «Dream Scenario», en fantastisk liten film med Nicolas Cage i hovedrollen, var hele ansiktet hans plastret fordi han visstnok skulle ha gjennomført flere skjønnhetsinjeksjoner dagen før. 

Hvor troverdig var det egentlig? Det minnet mistenkelig om filmplakaten til Borglis egen «Syk pike» fra 2022. 

Da D2-journalisten kom hjem oppdaget hun for øvrig at Borgli hadde spilt inn noe på opptakeren mens hun hadde vært på do under intervjuet: «Alt, alt, alt jeg sier er løgn», sa han på opptaket. 

Hva er det verste du har gjort? En av kontroversene rundt «The Drama» har ikke noe med selve filmen å gjøre, men handler om et essay Borgli fikk på trykk i DN Magasinet i 2012. I essayet skriver han om sommeren han hadde et forhold til en kvinne som var ti år yngre, en som «ikke var gammel nok til å stemme ved valget». 

Det er noe Knausgårdsk over essayet, der Borgli debatterer med seg selv om forholdet er innafor eller ikke. Vennene hans rister på hodet, men han rettferdiggjør det hele ved hjelp av filmer med stor aldersforskjell mellom kvinne og mann, Woody Allens «Manhattan», Sofia Coppolas «Lost in translation» og «Ghost World». 

Det er en tekst om gråsoner, selvfølgelig. Men man trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at amerikanerne ikke liker slik. Selv om noen av dem åpenbart har begynt å kjenne lusa på gangen. «Hvor mye blir vi egentlig trollet av Kristoffer Borgli?» spør kulturmagasinet Vulture i en kommentar. 

Kan man tilgis for det verste man har gjort? Kan man tilgis for det verste man har tenkt? Hva skal til?  Etter å ha sett filmen anbefaler jeg absolutt ingen å leke denne selskapsleken. Det kan føre fryktelig galt av sted. 

Det holder å se filmen, tenker jeg. Og snakke om den etterpå. 

Hunter Biden har kastet hansken inn i ringen. Han vil møte Donald Trump Jr. og Eric Trump i buret.

Den tidligere presidentens sønn kom med den oppsiktsvekkende utfordringen gjennom et innlegg på Channel 5 sin X-konto, i det som er siste kapittel i den pågående feiden mellom de to politiske familiene.

Biden fortalte at han fikk en telefon fra Andrew Callaghan, en filmprodusent og innholdsskaper, som forsøker å organisere kampen mot Trump-brødrene.

- Jeg tror han prøver å organisere en «burkamp», meg mot Eric og Don Jr. Jeg sa til ham at jeg ville gjøre det og at jeg er 100 prosent med, hvis han kan få det til, sa Biden i videoen.

I en e-post til USA TODAY sa Callaghan at han tror Hunter Biden kom med kommentarene «på spøk», men at han er «mer enn villig til å legge til rette» for bur-kampen hvis Donald Trump Jr. og Eric Trump er «villige til å møte Hunter i gjensidig kamp».

Det er uklart om eller når kampen eventuelt vil finne sted.

Tidligere i år truet førstedame Melania Trump med å saksøke Hunter Biden etter at han i et intervju hevdet at hun ble introdusert for sin ektemann av den dømte sexforbryteren Jeffrey Epstein.

- Løgnene som knytter meg til den skandaløse Jeffrey Epstein, må ta slutt i dag, sa førstdamen en svært sjelden pressebrief fredag.

Donald Trump Jr. og Eric Trump hadde ikke svart på utfordringen i sosiale medier fredag ettermiddag.

I 2023 vakte Elon Musk og Marc Zuckerberg oppsikt med sine stadige utfordringer om slåsskamper til hverandre. 

Først utfordret Elon Musk Mark Zuckerberg til en «burkamp» via X. Zuckerberg svarte på Instagram at han var villig til å delta. 

Vil slåss: - Jeg er klar

Kort tid etter bekreftet kampsport-promotør Dana White at han hadde vært i kontakt med begge, og at en kamp kunne bli organisert gjennom UFC.

Flere meldinger gikk fram og tilbake, men ingen avtaler ble gjort og til slutt ebbet det hele ut i ingenting. 

© Dagbladet