Bare hodet hennes stikker opp. Kroppen er dekket av blomster. Rosa, lilla, hvite, orange, blå. Det er som om dronning Sonja har tatt på seg en enorm blomsterkjole og vandret ut i Slottsparken. 

Det er noe av det fineste jeg har sett. 

Ikke fordi bildet og blomstrene er vakre. Det er de, men i disse dager er det jo blomster overalt. Nei, det er fordi jeg tolker blomsterkjolen som folkets spontane støtteerklæring til dronning Sonja etter kong Haralds død. Det er som om blomstene sier: Du er ikke alene. Du har oss. 

Dukket opp: Kongefamilien takket folket

Det er statuen «Turdronningen» som er dekket av blomster, flagg, personlige beskjeder. Den står på baksiden av slottet, på gresset mot Parkveien med utsikt over dammen Kongespeilet. Den ble avduket på Sonjas åttiårsdag i 2017. 

Disse Hoka-skoenetar av

Statuen var en bursdagsgave fra Den norske Turistforening. Dronning Sonja sitter på en stein, har tursko på føttene og ryggsekken henslengt på bakken ved siden av seg. Hun har åpenbart nådd toppen av fjelltoppen, etter en lang og fin gåtur. 

Jeg var innom statuen søndag kveld, etter å ha tatt turen til Slottsplassen med sønnen og moren min. Disse siste dagene har jeg tenkt mye på sorg. 

Jeg bodde i utlandet da kong Olav døde, kanskje derfor kom denne store nasjonale folkesorgen litt overraskende på meg. Nordmenn er jo ikke akkurat kjent for å vise følelser. Nå står både unge og gamle på Slottsplassen og gråter åpenlyst. 

Vi har endret oss. Jeg synes det er rørende. 

Jeg har tenkt på hvordan sorg kan være samlende. Og på hvordan en slik felles nasjonalsorg som Norge opplever nå, også rommer private sorgerfaringer.  Når Norge har mistet ham som mange kaller «Hele Norges bestefar», tenker man kanskje litt ekstra på sin egen bestefar, eller far. Sorgen blir stor, ikke bare fordi mange var glade i kong Harald, men også fordi sorgen er så gjenkjennelig. 

Vi er alle........

© Dagbladet