– Jeg vet det. Alle vet det.

Vestkantkvinnen gråter mens hun forteller hva venninnene har sagt, når hun vil betro seg om det som for henne er veldig personlig. Hele hjembyen vet at det er hun som er offeret. Voldtektshistorien hennes er verdensnyheter, identiteten er spredd gjennom sosiale medier. Hun sier at hun føler seg invadert. Som et dyr i bur. Som om hun går med en ti kilos vektvest på seg konstant.

Oppmerksomheten rundt straffesaken mot Marius Borg Høiby er en voldsom påkjenning for de involverte.

– For meg er dette bare en voldtektssak. Min voldtektssak.

Et typisk voldtektsoffer

Hun er velformulert og presis i formuleringene. Ingenting tyder på at hun overdriver eller pynter på sannheten. Den unge kvinnen forteller villig om hva og hvor mye hun drakk natt til palmesøndag i mars 2024. Da hun traff tiltalte Høiby på et nachspiel, syntes hun han var sjarmerende. De flørtet og i forbindelse med en lek byttet de klær og tok bilder sammen i et speil. Det ser morsomt ut, de ler godt. Etterpå inviterer hun ham med seg hjem. De har frivillig sex. Hun sovner. Neste morgen våkner hun med det hun kaller et gufs av en magefølelse. I kroppen sitter følelsen av at tiltalte aldri sovnet, hun ble irritert over at han var urolig og lettet da han gikk. Hun tror hun har merket noe lys i ansiktet, frykter at han har tatt bilder av henne mens hun sov. Men hun ser på bildene fra klesbyttet og slår det fra seg.

Hellas beste allInclusive-hotell

Sjokket ble desto større da politiet viste henne videoer fra denne natta. Hukommelsen demret, hun husket glimt av det som likner et minne fra noe hun har fått med seg med hun sov.

– Det var som å være fange i sin egen kropp og så merker du at noen gjør noe med deg, sier hun mens tårene triller nedover kinnene.

Uroen hun følte da hun lurte på om hun ble avbildet var reell. Hos politiet fikk hun se fem filmer med seg selv i hovedrollen.

– Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at han hadde laget hjemmevideoer av meg, sier hun i retten.

De første filmene viser frivillig sex. Men hun sier at hun aldri hadde gått med på å bli filmet hvis han hadde spurt og at hun ikke fikk med seg at det skjedde. At hun synes det er ukomfortabelt å se er tydelig. Når hun beskriver de siste filmene er hun opprørt og rasende.

– Jeg ligger som et slakt på senga uten dyne. Jeg ville jo aldri sagt ja til det.

Ekstra troverdig er forklaringen fordi kvinnen hadde tatt sovemedisin da de la seg. Hun framstår sympatisk og seriøs. Tiltalebeslutningen var retraumatiserende, hun har gruet seg til........

© Dagbladet