Jeg har hatt mange venner og bekjente i influenser- og kjendisbransjen. Mennesker som har snakket høyt om toleranse, mangfold, inkludering og retten til å være seg selv. 

Men jeg har aldri sett så mange såkalte venner snu ryggen til noen over natten som da jeg stilte ett enkelt spørsmål i offentligheten: 

Toppløs på stranda: Er det egentlig innafor?

Plutselig var jeg ikke lenger et menneske de kunne snakke med. Ikke en venn de kunne være uenige med. Ikke en person de kunne utfordre, diskutere eller forsøke å forstå. 

Solkremen somtopper listene

Jeg var blitt en «holdning» de ikke ønsket å assosieres med. Jeg ble fjernet fra sosiale medier. Privat kontakt ble avsluttet. Mennesker som tidligere hadde spist middag med meg, ledd med meg og kalt meg en venn, oppførte seg plutselig som om det å stille et grunnleggende spørsmål om kjønn gjorde meg moralsk smittsom.

Og det er her dobbelmoralen blir umulig å overse. Jeg trodde den tolerante venstresiden var for mangfold. Jeg trodde hele poenget var at samfunnet skulle romme forskjellige mennesker, erfaringer, identiteter og perspektiver. 

Men hvordan kan man kreve mangfold uten å tåle meningsmangfold? Hvordan kan man kalle seg inkluderende dersom inkluderingen bare gjelder mennesker som gjentar de riktige formuleringene? Hvordan kan man hevde at man forsvarer frihet, samtidig som man sosialt straffer mennesker for å stille spørsmål?

Det er ikke toleranse å akseptere alle som mener det samme som deg. Det er bare enighet. Toleranse blir først satt på prøve når noen sier noe du misliker. Når noen utfordrer verdensbildet ditt. Når noen stiller et spørsmål du helst vil slippe å svare på. 

Det mest avslørende er at svært få av disse menneskene forsøkte å diskutere med meg. De spurte ikke hva jeg faktisk mente. De undersøkte ikke argumentene mine. De var ikke interessert i dialog. De ønsket bare avstand.

Det forteller meg at dette aldri........

© Dagbladet