Omtrent halvparten av henvisningene BUP mottar, handler om ADHD – det forekommer en markant økning i ADHD-diagnosen, og en 85 prosent økning i medisinering på bare 4 år.

Frykten for underdiagnostikk og ønsket om tidlig oppdagelse har fått forrang over vente-og-se. Det har ført til en oppmykning av diagnosekriteriene, og en svært liberal «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av ADHD». Med tanke på at mange av symptomene på ADHD overlapper med symptomer på stress, kan de aller fleste barn som er urolige og uoppmerksomme oppfylle kriteriene for en diagnose. Det gjør vurderingene krevende.

Helgetur tilknallpris

Helsedirektoratet har nå besluttet at retningslinjene skal revideres. Det er vi glade for. Det viser seg at 98 prosent av barn med diagnosen blir tilbudt medisinering, og for nesten halvparten stopper oppfølgingen fra helsetjenesten med dette.

Norsk barne- og ungdomspsykiatriske forening har vedtatt at andre tiltak skal forsøkes i minst 3 måneder før medisinering testes ut («Kloke valg»-kampanjen). Det er et sterkt signal om at vi ikke må ta lett på medisinering av barn. 

Medisinene er ikke harmløse, for noen gir de alvorlige bivirkninger som redusert matlyst og veksthemming, høy puls og blodtrykk, slitenhet, søvnvansker, humørendringer blant annet. Forskning viser ikke langtidseffekter av medisinering, og Folkehelseinstituttet har funnet at medisinering gir lite effekt på skoleprestasjoner. Det kan altså virke som om vi medisinerer barn for at de skal oppføre seg bedre på skolen.

Alle barn er på et eller annet tidspunkt i livet urolige, uoppmerksomme og strever med følelsesregulering. Hos de fleste barn går dette seg til, men noen vil ha vedvarende vansker, og noen vil også få økte vansker i møte med en skole som forventer mer av barn enn de har forutsetninger til. Spesielt vil umodne barn rammes. 

Norske barn som er født i november og desember har 80 prosent høyere risiko for å bruke medisiner for ADHD, sammenlignet med barn født i januar og februar samme år. 

I noen kommuner er halvparten av alle førsteklassinger som blir henvist til pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) født sent på året. Ingen var født de tre første månedene i året. 

Annen statistikk viser at norske barn med ADHD-symptomer som får ett års utsatt skolestart har 59 prosent lavere risiko for å få diagnosen ADHD og de scorer betydelig høyere på nasjonale prøver i 5. og 9. klasse. Videre kan en se at opplevd trygghet, fysisk aktivitet og kontakt med natur kan redusere symptomer.

En systemendring i skolen kan være en del av løsningen på økningen i reguleringsvansker blant yngre barn. Løsningen bør ikke alltid være medisiner. Hvis utviklingen fortsetter, kan vi bevege oss mot en situasjon der barn medisineres fordi systemet rundt dem gjør det vanskelig å være barn. Medisinering påvirker ikke bare det enkelte barn, men også tålegrensen for atferd som hittil har vært ansett som vanlig flyttes.

Når helsedirektør Cathrine Lofthus vil flytte mer av ansvaret for de urolige og uoppmerksomme barna fra BUP til kommunene, må kommunene være bedre rustet til å ta imot dem enn de er i dag. Kunnskap og kompetanse må ut i kommunene, og det kreves klok ressursbruk i skolene.

Det handler blant annet om å ha nok samspillskompetente voksne tilgjengelig. Gapet mellom antallet arbeidsoppgaver en lærer har og tiden og ressursene satt av til å løse disse oppgavene må tettes. Det handler også om å fremme strukturer som spiller på lag med de uregulerte barna for å oppnå målet om en reell inkluderende skole for alle: 

Mer lek! Mer fysisk utfoldelse! Mer kreativitet! 

Vi gir derfor vår fulle støtte til kunnskapsministerens forslag om å ha færre fag og undervisningstimer for de minste barna – det ville gitt to gevinster: Lærere med mer tid og overskudd og elever som fikk nøyaktig det de trengte for å utvikle reguleringskapasiteten gjennom frilek med andre barn.

Det er grunnleggende galt at så mange barn får en alvorlig diagnose som vil følge dem gjennom livet, med de følgene det kan få for selvoppfattelse, utdanning og arbeidsmuligheter. Urolige barn bør vekke vår nysgjerrighet: Hva er det som gjør at nettopp dette barnet strever med å konsentrere seg eller regulere følelsene sine – og ikke minst hva kan vi gjøre for å tilpasse omgivelsen til dette lille individet?

For når antallet «syke» barn puster antallet «normale» barn i nakken, ja, da må vi muligens revurdere vår forståelse av «sykt» og rette blikket mot systemene som forsterker symptomene på uregulert atferd.

USAs president Donald Trump kommer tirsdag med kraftige advarsler om Iran, og antydet at en hel sivilisasjon kan gå under.

- En hel sivilisasjon vil dø i natt, og aldri bli brakt tilbake igjen. Jeg ønsker ikke at dette skal skje, men det kommer sannsynligvis til å skje, skriver Trump.

Uttalelsen kommer midt i den eskalerende spenningen mellom USA og Iran. Trump har tidligere truet med at hvis Iran ikke åpner Hormuzstredet innen klokka 02.00 norsk tid natt til onsdag, vil USA bombe kraftverk og bruer. I helgen uttalte han at USA vil bombe Iran til steinalderen.

På sin egen plattform Truth Social skriver den amerikanske presidenten tirsdag:

- En hel sivilisasjon vil dø i natt, og aldri å bli brakt tilbake igjen. Jeg ønsker ikke at dette skal skje, men det kommer sannsynligvis til å skje. Men nå som vi har fullstendig og total regimeskifte, der andre, smartere og mindre radikaliserte hoder rår, kan kanskje noe revolusjonerende vidunderlig skje – HVEM VET? skriver Trump, før han fortsetter: 

-  Vi får vite det i natt, i et av de viktigste øyeblikkene i verdenshistoriens lange og komplekse historie. 47 år med utpressing, korrupsjon og død vil endelig ta slutt. Gud velsigne det store iranske folket!

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er bekymret for situasjonen i Iran og advarer mot opptrapping. 

- Vi vet jo ikke hva utfallet av dette kommer til å bli. Vet ikke om det kommer til å bli det vi er aller mest urolige for, sier han til TV 2. 

Han tar samtidig sterk avstand fra Trumps utsagn om at han skal ødelegge en hel sivilisasjon i kveld. 

- Uttrykket om å ødelegge en hel sivilisasjon tar jeg avstand fra. Det er overlatt til fantasien, men det er jo et brutalt budskap. Som må bety at det skal ledsages av militære midler, krigføring, bombing. Og det kommer ikke til å løse denne veldig alvorlige situasjonen, sier Støre til TV 2.

Som så mange andre understreker Støre at det å ramme sivil infrastruktur er brudd på folkeretten. 

Støre sier vider at han frykter at krigen kan komme helt ut av kontroll og at vi er inne i skjebnetimer.

- Det finnes ikke en militær løsning på denne konflikten. Den må løses gjennom samtaler og diplomati, sier Støre til NTB.

- Det er helt sinnssykt og hinsides enhver normal språkbruk fra en president i USA. Man kan jo håpe at dette bare er en eskalering av retorikken, men mye tyder på at nå som angrepet er i gag i Kharg, at han vil gjennomføre disse truslene, sier Dagbladets kommentator Marie Simonsen tirsdag ettermiddag.

Hun beskriver Trump som en leder med ryggen mot veggen, og at han står fast i en hengemyr og ikke får gjennomført det han ønsker på hjemmebane.

- Når han snakker rom å utslette en hel nasjon, er det virkelig skremmende takter. Trump er ikke som normale ledere. På hjemmebane er det helt katastrofe med meningsmålinger som er historisk lave og mange profiler som har vendt seg mot ham. Da er det virkelig krise. Han blir angrepet fra alle hold, sier hun.

Iran har tidligere fått flere tidsfrister med trusler om kraftige angrep om ikke Hormuz-stredet gjenåpnes. Nå er den siste fristen satt til 02.00 i natt.

- Vi får virkelig håpe det utsettes igjen. Et større angrep føre til ytterligere motangrep fra Iran. Vi får håpe det er noen igjen i Washington som kan snakke Trump til fornuft.

- Forsøker å eskalere

USA-ekspert og Civita-rådgiver Eirik Løkke mener at man må ta presidenten i USA på alvor - i hvert fall til en viss grad. Men at man nå kan gjøre lurt i å se på hva han faktisk gjør, fremfor hva han sier.

- Dette er nok et eksempel på at han forsøker å eskalere trusselnivået til det ekstreme. Men jeg tviler på at det iranske regimet lar seg skremme, sier han til Dagbladet.

Løkke har også store problemer med å se for seg at Trump faktisk kommer til å gjennomføre angrepene slik han antyder i posten.

- Så jeg tror han kommer til å ta en eller annen form for TACO (Trump Always Chickens Out, eller «Trump feiger alltid ut» på norsk, journ. anm.)

Vance er «trygg på svar»

Tidligere tirsdag kom meldingene om at øya Kharg i Iran er blitt utsatt for flere angrep. 

Kharg-øya er Irans viktigste oljeeksportterminal og håndterer rundt 90 prosent av landets råoljeeksport. USA slo til mot mer enn 50 militære mål på Kharg, ifølge Wall Street Journal. En amerikansk tjenesteperson opplyser til til Reuters at angrepene ikke skal ha rammet oljeinfrastruktur.

Den israelske hæren meldte tirsdag formiddag at den har gjennomført en bred angrepsbølge mot mål i Iran, ifølge Reuters.

Nå jobber meklere fra Pakistan, Egypt og Tyrkia på spreng for å få til en avtale mellom USA og Iran.

USAs visepresident JD Vance sier at USA er trygg på å få et svar fra Iran innen klokken 20 i natt, melder Reuters klokka 14.23 tirsdag.

Kontakten med Iran fortsetter, og det gjøres forsøk på å bringe begge parter til forhandlingsbordet, opplyser to pakistanske kilder kjent med samtalene til Reuters.

De samme kildene advarer om at iranske rakettangrep mot saudiske mål risikerer å spore av forhandlingene.

© Dagbladet