Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg sitter og prøver og sette meg inn i hva som er tanken bak Bodø/Glimts tanker om å nærmest legge ned sin ungdomsavdeling, og heller satse på en modell der man plukker den beste frukten fra treet, og lar resten falle til bakken som ikke gode nok. Det var nesten som jeg ikke trodde hva jeg leste, klubben i mitt hjerte skal altså ikke lengre ha en tradisjonell ungdomsavdeling der man starter som en håpefull gutt eller jente med en drøm om en dag å få spille for sine drømmers klubb, slik jeg selv en gang gjorde tidlig på syttitallet.

Som kry sjuåring løp jeg opp Hålogalandsgata til Bankgata til min første trening i Glimt, klubben min far var ungdomsleder og satt i styret på slutten av syttitallet, det å spille kamper i den gule drakta i barne- og ungdomstida fylte meg med en stolthet jeg ikke hadde i noen........

© Avisa Nordland