Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Et cyberangrep trenger ikke ramme et departement, et kraftverk eller en militær installasjon for å få alvorlige konsekvenser. Noen ganger kan veien til store samfunnsforstyrrelser gå gjennom noe så hverdagslig som et kjøleanlegg.

Vi tenker gjerne på cyberangrep som stjålne passord, lekkede dokumenter eller datasystemer som låses av løsepengevirus. Men hva skjer når angrepene får konsekvenser langt utenfor dataskjermen?

Nylige meldinger om cyberhendelser mot europeiske dagligvarebutikker og fransk blodbankvirksomhet viser hvor sårbare noen av de mest grunnleggende funksjonene i samfunnet kan være. Når digitale systemer styrer temperatur, lagring og distribusjon, kan konsekvensene bli langt mer alvorlige enn tapte data og nettsider som ikke fungerer.

Da er vi ikke lenger bare inne på informasjonssikkerhet. Da handler det om samfunnssikkerhet.

Når cyberangrep blir en del av et større bilde

Skillet mellom fred, krise og konflikt er ikke lenger like tydelig som før. Stater og andre aktører kan forsøke å påvirke eller destabilisere samfunn uten å bruke militærmakt. Cyberangrep, sabotasje, desinformasjon og økonomisk press kan være deler av den samme verktøykassen.

Dette omtales gjerne som sammensatte trusler eller gråsoneaktivitet.

Samtidig er det viktig å skille mellom det vi vet, og det vi antar. At en virksomhet blir utsatt for et cyberangrep, betyr ikke nødvendigvis at en fremmed stat står bak. Flere hendelser omtrent samtidig er heller ikke i seg selv bevis på at de er koordinert.

Men det gjør ikke hendelsene mindre interessante fra et sikkerhetspolitisk perspektiv.

Digitale angrep kan brukes til mer enn å stjele informasjon eller kreve løsepenger. De kan skape usikkerhet, svekke tilliten til viktige samfunnsfunksjoner og tvinge virksomheter og myndigheter til å bruke store........

© Avisa Nordland