Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

25. september braker det løs igjen. Da starter elgjakta i Norge – og den fortsetter gjennom hele elgens brunsttid. Det er en dato vi tar for gitt, en del av kalenderen like fast som skolestart og høstjevndøgn. Men det er verdt å stanse opp og spørre: hva gjør det egentlig med dyra at vi legger den mest intense menneskelige inngripenen i liva deres til nøyaktig det tidspunktet de er mest sårbare for forstyrrelser?

Av og til møter jeg elg ved Karusstjernet i Gropmarka. Det er årvåkne, stillferdige dyr – og møtene med dem minner meg om at dette ikke bare handler om kvoter og «høsting», men om levende individer som skal finne mat for å overleve, finne en partner og beskytte avkommet sitt, akkurat som vi gjør.

Elgkua er bare mottakelig for parring i en kort periode. Skal oksen hun egentlig skulle ha paret seg med bli skutt eller jaga bort av løshund og jaktlag, kan parringen bli utsatt til neste brunstsyklus. Resultatet er en forsinka fødsel neste vår, og en kalv som får en dårligere start før den skal møte sin første vinter. Det korte brunstvinduet er ikke spekulasjon – det er hvordan elgens........

© Avisa Nordland