Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Utenfor hjemmekontoret mitt i Molde står grantrærne som en påminnelse om noe vi ofte glemmer i klimapolitikken. Noen satte dem i jorda lenge før jeg satt her. Nå står de høye, kraftige og fulle av karbon.

De siste årene har norsk skog bundet CO2 tilsvarende omtrent en tredjedel av de norske klimagassutslippene. Det lett å tenke på dette som et gratisgode. Som noe skogen gjør helt uavhengig av oss.

Sannheten er at mye av den skogen vi omgir oss med i dag, er resultatet av en massiv plantedugnad etter andre verdenskrig. Våre besteforeldre og foreldre plantet ut milliarder av små granplanter, vel vitende om at de ikke kom til å høste gevinsten av arbeidet selv. De investerte i en framtid for de som kom etter. For oss.

I dag ser vi resultatene. Vi har nå passert én milliard kubikkmeter stående skog i Norge. En tredobling sammenlignet med........

© Avisa Nordland