Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Norsk sikkerhet har ingen konstant størrelse, den varierer fra omgivelsene rundt oss. Allikevel ligger det noen konstante faktorer til grunn. Norge deler grense med Russland, vi har store råvarer og verdier, og vi er på mange måter porten til Atlanterhavet sett fra øst, nå som i 1940.

Der Berlinmurens fall markerte en periode fylt av håp og fremtidstro, markerer Russlands fullskala invasjon av Ukraina det stikk motsatte. Vi lever i urolige tider i Europa og i slike tider må man styre stødig. Norge må være forutsigbar overfor Russland og stå sammen med allierte i NATO, i tillegg må vi styrke vår evne til å forsvare oss selv. Langtidsplanen for forsvaret er ambisiøs, men nødvendig. At vi nå skal bruke 5 % BNP på forsvarsrelaterte formål er bra. Vi trenger å ruste opp vår totale motstandskraft. Alternativet kan være katastrofalt, så ærlig må vi være.

I det store bildet kan vi nok se tilbake på Putins tale i München i 2008 som et vendepunkt for det sikkerhetspolitiske landskapet rundt oss. Der snakket han om hvordan det internasjonale maktforholdet var i ubalanse, og pekte på at Russland kom til å ta grep for å skape det han mente var en nødvendig balanse overfor NATO og USA. Bare noen år før snakket man i alliansen om at Russland kunne bli assosiert medlem av NATO, i retrospekt må man si at det var naivt. Putins tale var et tydelig varselskudd for årene som fulgte.

Samme år som Putin holdt sin tale så gikk Russiske styrker inn i Georgia, en konflikt som vedvarer i dag. I 2014 invaderte Russland Krim-halvøya, og i 2022 satte de i gang forsøket på en fullskala invasjon av Ukraina.

Jeg har tidligere vært etterretningsoffiser i Forsvaret. Der lærte jeg at vi måtte prøve å forstå........

© Avisa Nordland