Foreldre normaliserer overvåking

Silje BerggravForfatter av Redd Barna-rapport

Kaja HeggSpesialrådgiver, Redd Barna

Helle JacobsenSeniorrådgiver, Datatilsynet

Hvordan kom vi dit at det ble naturlig og forventet å kunne følge med på et kart hvor barn og unge befinner seg til enhver tid?

– Egentlig likte jeg ikke på starten at jeg ble sporet. Men etter hvert begynte jeg å skjønne hvorfor det kan være viktig. Nå som jeg har vokst opp, har jeg skjønt at de vil bare det beste for meg. De er bekymret for meg. De vil bare vite hvor jeg er, i tilfelle noe går feil og jeg ikke svarer (jente, 16 år).

Dette svarer en jente vi intervjuet i arbeidet med Redd Barna-rapporten «Ingenting å skjule: Ungdoms perspektiver på GPS-sporing fra foreldre, venner og kjærester». 30 ungdommer mellom 13 og 22 år har vært involvert i dybdeintervjuer, fokusgrupper og analyse av materialet. Rapporten bygger også på svar fra en landsrepresentativ undersøkelse av barn og unge i alderen 8 til 19 år gjennomført av Ipsos på vegne av Datatilsynet.

Det er ikke mange år siden Redd Barna hørte foreldre steile i foreldremøter over tanken på å spore barna sine med GPS-teknologi. Det ble oppfattet som invaderende og overbeskyttende. På relativt kort tid er overvåking av egne barn likevel blitt utbredt og normalisert, en praksis de unge tar med seg inn i vennegjengen. Formålet med foreldrenes overvåking kan være uklart for barna, og den offentlige debatten glimrer med sitt fravær.

Sporing avler sporing

Tall fra Ipsos hentet inn på oppdrag fra Datatilsynet viser at nær åtte av ti barn og unge blir sporet av foreldre, venner eller andre, særlig via Snap-kartet eller «Hvor er»-funksjonen til Iphone. De yngste barna spores........

© Aftenposten