KI har gått fra ord til bevis. Hva betyr det for oss?

Kurusch Ebrahimi-FardProfessor ved NTNU

Cordian RienerProfessor ved UiT

Alexander SchmedingFørsteamanuensis ved NTNU

Fremfor alt trenger vi fagmiljøer som uavhengig kan etterprøve selskapenes påstander.

Ett av OpenAIs nye bevis er lengre enn en roman: over 37.000 linjer med datakontrollert kode. Det hevder å velte en mer enn 40 år gammel antakelse fremsatt av Alain Connes. Han har vunnet Fields-medaljen, matematikkens kanskje mest prestisjefylte pris, og er særlig kjent for arbeid innen operatoralgebraer.

Grovt sagt spurte Connes om et bestemt matematisk «fingeravtrykk» alltid røper objektet det kommer fra. Astra hevder å ha funnet ulike objekter med samme avtrykk.

Få dager senere ble det hevdet i sosiale medier at KI-en hadde gjennomført logikken riktig, men løst feil problem. Den konkrete innvendingen ser, så langt vi kan vurdere, selv ut til å bygge på en matematisk sammenblanding.

Matematikeren Shuoxing Zhou la samtidig frem et annet moteksempel til Connes’ antakelse, også funnet med KI-hjelp. Det avgjør ikke om OpenAIs arbeid er riktig. Saken viser likevel hvor raskt både mulige gjennombrudd og påstander om fatale feil sprer seg.

Et gjennombrudd – med forbehold

Connes-arbeidet er ett av ti manuskripter OpenAI offentliggjorde nylig. De spenner fra kulepakking i høye dimensjoner til et abstrakt objekt ingen visste fantes. Til sammen fyller de 249 sider.

Ifølge OpenAI fant modellen Astra løsningene.........

© Aftenposten