Bestemor booster de voksne barnas karriere

Elin ØrjasæterDosent, Høyskolen Kristiania

Bestemødre har alltid vært viktige for menneskets utvikling. Fortsatt holder de familier og karrierer i gang.

«Du skulle vært død, du», sa tenåringssønnen min begeistret en gang på 2000-tallet. Han hadde lært om evolusjon på skolen. Mennesket er det eneste pattedyret som lever lenge etter at det ikke kan få barn, sa han.

Det stemmer faktisk. Med unntak av noen typer hvaler er særlig kvinners lange levetid etter menopausen spesiell for oss mennesker. Hvorfor lever vi i tiår etter tiår etter overgangsalderen? Jo, fordi vi bidrar sterkt til egne barns foreldreskap. Det kalles bestemor-hypotesen. Effektene er høyst til stede også i det moderne arbeidslivet.

Hva er den viktigste forskjellen på mennesket og sjimpansen? Det er trolig at mennesket er opptatt av barnebarn, mens sjimpansene gir blaffen i dem. Verden rundt bruker bestemødre tid på pass og oppdragelse av barnebarn. En tilsvarende sjimpanse-bestemor er likegyldig til slektsleddet under egne barn. Nettopp denne forskjellen var avgjørende for utviklingen av arten mennesket og våre avanserte samfunnsmodeller. Dette hevdes i forskningsartikkelen «Increased longevity evolves from grandmothering».

Dør hvis de ikke bidrar

Bestemorhypotesen forklarer hvorfor mennesket lever i tiår etter overgangsalderen. Sjimpansehunnen, som ikke bryr seg om barnebarna, blir skrøpelig og dør kort tid etter menopausen. Evolusjonen har ikke bruk for individer som ikke bidrar.

Gamle mennesker derimot, og særlig kvinner, de bidrar sterkt til at barnebarna overlever og at det blir mange av dem. Når mor........

© Aftenposten