Kan vi få se en venezuelansk vår?

Benedicte BullProfessor, Senter for utvikling og miljø (Sum), Universitetet i Oslo

Til manges overraskelse er det skjedd mye positivt i Venezuela den siste måneden. Det har skapt en ny optimisme i landet.

3. januar ble hele verden sjokkert over USAs åpenbart folkerettsstridige bombing av Venezuelas hovedstad Caracas og kidnappingen og transporten av president Nicolás Maduro til et høysikkerhetsfengsel i New York. Opplysningene som kom senere på dagen, var like sjokkerende: at USA fra nå skulle styre Venezuela og ta kontroll over Venezuelas olje igjennom det sittende regimet ved visepresident Delcy Rodriguez.

Måneden som er gått, har gitt enda flere hendelser. Men til manges overraskelse har flere av dem vært positive. Spørsmålet er nå om vi faktisk kan få se en «venezuelansk vår».

Nesten hver dag har brakt nyheter som vi for få uker siden ville sagt var helt umulige.

Det begynte med at Trump-administrasjonen skulle samarbeide med det sittende regimet i Venezuela, som over to tiår har bygget sin legitimitet på opposisjon mot USAs imperialisme.

Så kom nyheten om at nobelprisvinner María Corina Machado ikke ville få noen rolle etter at hun i årevis hadde gjort hva som helst for å sikre Donald Trumps interesse for å intervenere i landet. Toppen var selvsagt at hun ga nobelprismedaljen sin til den amerikanske presidenten.

Det som nå begynner å tegne seg, er en form for indirekte styre av Venezuela fra USA. Den venezuelanske regjeringen blir holdt i sjakk av direkte trusler og håp om økonomisk forbedring, og opposisjonen av et håp om en politisk vår. Arrestasjonen av Maduro demonstrerte hvor langt USA er villig til å gå. Det vet hele........

© Aftenposten