Den evige dansen rundt enebærbusken

GJESTEKOMMENTAR: Så går vi rundt om en enebærbusk – og rundt, og rundt, og rundt, og enda en gang til rundt. Så går vi rundt om en enebærbusk – og blir bare gående, rundt den samme forbaska busken.

Vilde Amalie ToloPsykolog

Så gjør vi så når mandag og tirsdag og ti tusen søndager preges av målemani, varselparade, skrollespiral, hastverkhigen, grønnkålfest og diagnosesafari. Det slår meg liksom bare litt at alle disse greinene henger på samme tre, eller noe. Eller hvert fall at det er verdt å stille oss selv spørsmålet om hvorvidt de gjør det. Kan det være at mens vi sirkler rundt og rundt der, gnager vi tid til et helt eget hamsterhjul – KAN det være, ja, som jeg sa, at greinene henger på samme tre.

Stemmene vi hører på, bidrar til hamsterhjul, pulsjag, press, pes, pisk, skjermsluk, forbruk, misbruk, berøvelse, bedøvelse. Data inn, dopamin ut.

«Mamma, se, jeg vant en gull-lama», «jeg fikk bare søvnscore 47 av 100 i natt», «jeg skal bare se en video først, den varer bare to minutter», «jeg må sjekke mailen», «kan vi spise nå, eller, jeg må på trening om en halvtime», «pling-plong», «ding-dong», «jeg har ikke rukket å poste videoen fra i går engang», «er det normalt å være så sliten», «hva sa du, egentlig, jeg mistet fokuset litt, bare», «jeg mistet fremdriften min litt, bare», «jeg mistet fotfestet mitt litt, bare» «jeg har vondt i magen», «jeg ringer i morgen», «jeg må bare rekke å handle først», «jeg ... jeg ... jeg ... nå får jeg panikk», «eller noe sånt», «eller noe annet», «eller bare........

© Aftenbladet