Skam er som salt, vi trenger passelig mye

DEBATT: Skam er blitt en følelse alle vil til livs. Som psykolog vil jeg forsvare den. Passelig mye skam er et sunnhetstegn, hos mennesker og i samfunn.

Arnstein MykletunProfessor og psykolog, skriver for egen regning

Det er lett å presse fastlegen til en sykmelding. Fastleger forteller at de ganske ofte føler seg presset til å skrive sykemeldinger de mener er unødvendige, og at de ofte gir etter. Å si nei koster mer enn å si ja.

Likevel er det få av oss som gjør det. Fordi de fleste ville kjent på skam. Det skrev jeg i denne avisen i mai, med en advarsel mot å fjerne den skammen. Så fulgte ukevis med debatt. Noen leste meg som at syke bør skamme seg. Det har jeg aldri ment, og det er ikke spesielt kjekt å bli misforstått på den måten. Men debatten viste meg at skam har fått et ufortjent dårlig rykte.

Noen leste meg som at syke bør skamme seg. Det har jeg aldri ment

Følelsen alle vil bli kvitt

Skam omtales som en gift vi bør rense ut, og selvhjelpsbøker har gjort «å slippe skammen» til et livsprosjekt. Når jeg hører folk snakke om å fjerne all skam for å få et bedre samfunn, tenker jeg på Kants due, som trodde den ville fly fortere uten luftmotstand. Det er motstanden som bærer.

Mitt eget fag har bidratt til ryktet. Psykologer møter skam nesten bare i overdose, hos mennesker som bærer altfor mye. Vi uttaler oss derfor ofte som om all........

© Aftenbladet