Vi trenger mer uenighet i skolen

DEBATT: Fire av ti unge tør ikke si hva de mener. Det er alvorlig.

Marianne Skogerbø Utdanningsdirektør, Statsforvalteren i Rogaland

Norge er blant verdens mest demokratiske land. I Norge har vi tillit til hverandre, vi stoler på myndigheter, media og hverandre. Det må vi aldri ta for gitt, for slik er det ikke over alt i verden.

Derfor er det urovekkende at demokratikunnskapen blant unge er på vei ned. Like skummelt er det at færre unge tør å bruke stemmen sin. Ifølge Ung-undersøkelsen, omtalt også i Aftenbladet, sier fire av ti unge at de ikke tør å si hva de mener.

For hvis vi mener alvor med å bevare demokratiet, holder det ikke at elevene lærer om det.

Noen er redde for å krenke, andre er redde for å bli hetset tilbake.

Dette må vi gjøre noe med. Vi trenger at unge er med i samfunnsdebatten.

Da trenger vi mer trening i å møte ulike syn – og klasserommet er et godt sted å starte.

Heldigvis har vi en ny opplæringslov som oppfordrer til nettopp dette.

Lykkes vi, utvikler vi mer robuste elever – som kan diskutere, argumentere og stå opp for seg selv.

Kanskje kan det også bidra til å dempe den digitale mobbingen som Aftenbladet har omtalt den siste tiden, der rektorer melder om hets, trakassering og et språk uten filter i sosiale medier.

Norsk skole styres av opplæringsloven. Og den er tydelig: Elever skal ikke bare lære om demokrati, men erfare det i praksis. De skal bli hørt, delta og møte motstand og andre perspektiver enn sine egne.

Samtidig vet vi at dette er krevende. Mange lærere opplever det som vanskelig å ta opp kontroversielle temaer. Frykten for å krenke eller miste kontroll gjør at samtaler styres stramt – eller uteblir. Da lærer elevene om demokrati, men får mindre erfaring med å praktisere det.

Vi, som foreldre, støttespillere og myndigheter, må derfor støtte lærerne i dette arbeidet. Fordi det er så viktig.

Et åpent klasserom der elevene kan si det de mener, stille spørsmål og møte motargumenter, gir bedre demokratiforståelse og mer positive holdninger til mangfold.

Det krever tydelig ledelse – læreren som setter rammene, stopper det som krenker og gjør meningsbrytning til en del av læringen.

Statsforvalteren i Rogaland skal bidra til at dette lykkes – gjennom å støtte skolene og følge opp opplæringsloven. Derfor inviterer vi også til et arrangement om skoledemokrati og den nye opplæringsloven, med mål om å styrke arbeidet i praksis.

For hvis vi mener alvor med å bevare demokratiet, holder det ikke at elevene lærer om det.

Og det starter med noe vi fortsatt trenger litt mer av:

Trening i å stå i motstand og mene noe.

Statsforvalteren i Rogaland

© Aftenbladet