KOMMENTAR: Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug er gode bibellesere. Så hvorfor er det en avgrunn mellom sosialistene og de kristne?

Leif Tore LindøKommentator

I en bystyredebatt om en ny katolsk skole, sa SV-er og medlem i Stavanger bispedømme Eirik Faret Sakariassen at jo, han er kristen, men han vil holde politikken sekulær. Sakariassen er en sjelden blome. Han er kristensosialist, en rødlistet art som kort fortalt vil ha sosial rettferdighet og små økonomiske forskjeller – klassiske røde politiske kampsaker – og bruker Skriften, Jesus og de første kristne som bevis på at rødt er den vakreste fargen.

I 2026 er kristne – i hovedsak – en gruppe som politisk ligger til høyre. Ikke alle, men de fleste. Jesus har blitt veldig blå. Hvorfor?

Det tydeligste vannskillet i moderne tid var da KrF tok sitt berømte veivalg. Rødt eller blått. Etter heftige diskusjoner ville et flertall lene seg mot høyresiden, som i praksis var et ja til Frp og et sayonara til Ap og SV. I dag møtes KrF og venstresiden i varm omfavnelse når alkohol og pornografi diskuteres. Under den ganske uryddige woke-debatten forlot siste rest av tvilere den røde siden.

Dette undrer de to hobbyteologene Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug seg over. Hvorfor er det en avgrunn mellom sosialistene og de kristne? Burde ikke de ha felles sak?

Nåde, frelse og kampen mot ulikhet

Det Røde Paret har lest alle de 66 bibelbøkene og byr på sin........

© Aftenbladet