Vi må vite hva som virker

KOMMENTAR: Når nye grep i skolen tas, må det også tas grep for å vurdere om disse virker.

Hilde ØvrebekkKommentator

Riksrevisjonen kom denne uken med en nedslående rapport. Urovekkende mange elever har ikke lært å lese, skrive og regne skikkelig etter ti år med grunnskole. Norge kommer også dårligere ut enn flere andre OECDOECDOrganisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, en sammenslutning av 38 av verdens demokratiske land.-land.

Riksrevisjonen har gått gjennom statens og kunnskapsdepartementets bidrag til elevenes regne-, skrive- og leseferdigheter de siste 20 årene.

Selv om politikerne har innført nye læreplaner, nasjonale prøver, lengre skoledager, økt ansvar for lærerne og kommunene og høyere lærertetthet, har andelen elever med svake lese-, skrive, og regneferdigheter økt kraftig siden 2015.

Norge er blant landene i verden som bruker mest penger på skole, mer enn 4 milliarder kroner i året i perioden fra 2002 til 2026. Ifølge OECD bruker Norge 6,2 prosent av fastlands-BNP på grunnskole- og videregående utdanning, mens gjennomsnittet i OECD-landene er 4,7 prosent av total BNP.

– Styresmaktene har satset på grunnleggende ferdigheter i 20 år og Stortinget har økt midlene til dette. Da er det kritikkverdig at norsk skole ikke har utrustet flere elever med gode grunnleggende ferdigheter, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Så hvorfor virker det ikke å pøse på med penger, eller innføre nye reformer og læreplaner? Det korte svaret er at det er ingen som vet. Det........

© Aftenbladet