Styrer vi mot strømmangel?

KOMMENTAR: Det er en dårlig idé å beskylde folk som bekymrer seg for naturen og strømmangel for å være proteksjonistiske.

Hilde ØvrebekkKommentator

Filmanmelder Ulrik Eriksen skrev forrige uke en anmeldelse av dokumentarfilmen «Vi som solgte landet».

Filmen begynner med å vise bilder fra Tellenes vindpark i Sokndal og Lund kommune, der en fantastisk utsikt fort blir forandret til et hav av vindturbiner og ender opp i de store naturinngrepene ved Titania-gruvene.

For Eriksen ble tydeligvis dette så uvirkelig at han skrev: «Scenen er KI-generert. Den er fake.»

Men scenen er ikke fake, og den er ikke KI-generert. Jeg har selv stått på toppen av Tellenes vindpark og sett utover havet av vindturbiner og store, inngripende anleggsveier.

Morgenbladet beklaget etter massiv kritikk. Men anklagene om bruk av KI sier nok også litt om avstanden mellom det som foregår i Oslo og ute i distriktene. Der folk faktisk ser og opplever at naturen forsvinner bit for bit på grunn av beslutninger som tas av, og ting som diskuteres på seminarer, blant mennesker som ikke egentlig vet hva de snakker om.

Aftenbladet hadde nylig tidligere denne uken en gjennomgang av Norges politisk ønskede datasenter-boom.

51 datasenter har allerede fått reservert til sammen 3480 MW kapasitet i nettet, mens 53 står i kapasitetskø og etterspør ytterligere 5087 MW. Samlet tilsvarer dette et årlig strømforbruk på rundt 75 TWh, nesten halvparten av all kraften som blir produsert i Norge.

Listen kan bli lengre. Først når et prosjekt tilfredsstiller Statnetts krav til modenhet, kan søknad om........

© Aftenbladet