Burde vært en valgkampsak

KOMMENTAR: Hvor er de kritiske spørsmålene til den ukritiske satsingen på datasentre i Norge?

Hilde ØvrebekkKommentator

Ingen har visst hvor mange datasentre som finnes i Norge inntil nylig.

Da E24 fikk tilgang til den første registrerte listen hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i juli, var antallet 58. Antallet registrerte datasentre i Norge har nå økt med hele 25 prosent til 73 bare på en måned.

Det årlige strømforbruket fra datasentre har også økt, fra 822,14 GWh i 2022 til 1612,88 GWh i 2024, en vekst på 96,2 prosent, ifølge tall fra Elhub.

Datasentre er en av sektorene NVE i sin siste kraftmarkedsanalyse mener kommer til å bidra mest til veksten i kraftforbruk i årene framover.

«Selv om slike analyser er svært usikre, tyder de på at kraft til datasentre vil mangedoble seg i Norge fra dagens nivå mot 2050,» skriver NVE.

I Sør-Rogaland alene er det reservert 573 megawatt til datasentre, mens ytterligere 518 megawatt står i kapasitetskø, skrev Aftenbladet i mai.

Hvis disse blir realisert med kontinuerlig drift, vil det tilsvare cirka 10 milliarder kWh per år. Dette er mer enn strømforbruket til alle hjem i Rogaland, Agder og resten av prisområdet som kalles NO2. Tonstad datapark, der prosjektering pågår, er ikke med i Statnetts oversikt. Målt i kapasitet kan dette bli større enn Googles mye omtalte datasenter i Skien.

Totalt er det mottatt forespørsler fra datasentre om 9829 MW på landsbasis, altså et årsforbruk på 86,1 TWh. Dette er over dobbelt så mye som strømforbruket til alle norske husholdninger (39 TWh i 2024).

I juli kom nyheten om enda et datasenter, i Narvik. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom blant andre Aker (som egentlig skulle bygge en hydrogenfabrikk, som viste seg å ikke være lønnsom) og det amerikanske KI-selskapet OpenAI.

Datasenteret vil på........

© Aftenbladet