KRONIKK: Om en uke står en skolepult tom i et klasserom i Stavanger. En gutt som har gått på samme skole siden første klasse, må forlate klassekamerater, lærere, fotballaget og nærmiljøet – midt i skoleåret.

Det er ikke fordi familien ønsker å flytte, men fordi de ikke har mulighet til å bli boende.

En familie med fire barn mellom ett og tolv år står uten reell kontroll over egen bosituasjon, og er i praksis prisgitt utleiers beslutninger. Familien har fått avslag på ordinært boliglån på grunn av manglende egenkapital, avslag på kommunens startlånsordning fordi samlet inntekt – sett i sammenheng med forsørgeransvar for fire barn – vurderes som for lav, og avslag på kommunal bolig fordi inntekten vurderes som for høy.

Dette er den paradoksale runddansen familien møter i boligordningene.

Foreldrene har bodd i Norge i 16 år og startet på null. Begge har fast arbeid – far i 100 prosent stilling og mor i 50 prosent stilling. Barna går i barnehage, på skole og i fritidsaktiviteter. De hører til – i klassen, i barnehagen, på fotballaget, i vennegjengen og i nærmiljøet.

Jakten på ny utleiebolig har gitt avslag etter avslag, uten begrunnelse og uten å vite om det handler om........

© Aftenbladet