Det er et ordtak som sier at den beste dagen for å plante et frukttre var for ti år siden, den nest beste er i dag. Slik er det også med kraftutbygging. Effektene av politiske vedtak gjør seg i ofte gjeldende først om fem til ti år.

Det foregår spennende nytenkning på energifeltet ute i norske kommuner. Over 60 steder har meldt interesse for å etablere lokale kjernekraftverk. Aller lengst har de kommet i Heim kommune. Sammen med nabokommunen Aure har man der fått godkjent programmet for konsekvensutredning av et mulig kjernekraftverk i Taftøy næringspark.

Slike initiativer er viktige. Elektrifisering av industri, transport og nye næringer vil i tida framover legge økt press på kraftsystemet. Ja, vi ser det allerede: Strømprisene stiger. Flere aktører, mediene eksemplifiserte nylig med ubåtbasen i Ramsund i Troms, får ikke koble seg på strømnettet fordi det mangler kapasitet. Vi politikere må sørge for at Norge også i framtida har rimelige kraftpriser og høy forsyningssikkerhet.

– Derfor er ikke kjerne­kraft noen god idé i Norge

Vi i Frp er positive til mer vannkraft, men på sikt vil dette trolig ikke være nok. Vi er skeptiske til flere av de andre alternative som dominerer i kraftdebatten. Vindkraft på land har skapt dype konflikter lokalt. Havvind er ustabilt og avhengig av massive subsidier. Solkraft kan være et nyttig supplement, men vil i norsk sammenheng aldri bli noe mer enn det.

Derfor mener vi at kjernekraft peker seg ut som et alternativ med framtida foran seg. Ikke bare er det utslippsfritt, men det legger beslag på langt mindre natur og krever færre materialer og sjeldne mineraler enn sol- og vindkraft.

Ikke minst er det den mest stabile energikilden. Vind- og solkraft produserer bare strøm under de riktige værforholdene. Kjernekraftverk durer og går selv om det er vindstille og overskyet. Slik unngår man periodene med forsyningsknapphet og de plutselige priseksplosjonene som vi har fått merke både i Norge og andre land de seneste årene. Det er ikke tilfeldig at flere europeiske land nå igjen satser på kjernekraft.

Dette er bakgrunnen for at jeg, sammen med mine partikolleger i Stortingets energi- og miljøkomité, nå har lansert et representantforslag om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge.

Vi er lei av å vente. Vi vil be regjeringen legge fram en helhetlig sak om hvordan kjernekraft kan etableres i Norge, med klare svar angående teknologi, sikkerhet, økonomi og organisering. I alt har vi 13 punkter vi ber regjeringen gjennomføre, som alle handler om å tilrettelegge og planlegge for kjernekraft.

Motforestillingene knyttet til blant annet avfallshåndtering er ikke de samme i dag som tidligere. Norge trenger å bygge et nytt deponi for radioaktivt avfall fra blant annet forskning og sykehus, uavhengig av om vi bygger kraftverk. Teknologiutviklingen går dessuten raskt. De lokale initiativene i kommunene handler om å sette opp såkalte SMR-er, små modulere atomreaktorer. Disse bygges på fabrikker og fraktes til utplasseringsstedet. Målet er i første omgang ikke at de skal bli en del av det nasjonale kraftsystemet, men å skaffe energi til industri og andre lokale aktører.

Hensikten med representantforslaget er å rydde bort alle hindringene som står i veien for kjernekraft. Vi mener at det må behandles på lik linje med andre energiformer. Vi trenger lover og institusjoner som er tilpasset dagens virkelighet, ikke situasjonen slik den var da atomenergiloven ble vedtatt i 1970-årene.

Regjeringen ser dessverre ingen grunn til å legge til å rydde bort disse hindringene raskt. Der i gården er det først og fremst havvindeventyret man håper på.

I Frp mener vi at vi skylder både oss selv og framtidige generasjoner å legge til rette for alle realistiske løsninger på dagens og framtidas kraftbehov.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!

© Adresseavisen