RBK har fått en svak start på sesongen. Det er det ingen uenighet om. Men det som nå utspiller seg rundt klubben, er mer bekymringsfullt enn resultatene i seg selv. Trykket fra omgivelsene, kommentatorer, supportere og tidligere spillere, fremstår i stor grad som bastant og lite nyansert. Det bidrar ikke til utvikling. Det skaper støy.

Rosenborg har de siste årene vært gjennom en rekke trenerbytter. Åtte trenere siden 2018 er ikke strategi, men reaksjon. Derfor har klubben valgt en annen retning: langsiktighet, struktur og tydeligere klubbstyring. Det er en nødvendig kursendring, men den krever tid

Når resultatene uteblir i en tidlig fase, er det krevende å stå i en slik retning. Det er likevel nettopp da lederskap testes. Et ungt lag, en trener i utvikling og en mer metodisk tilnærming vil naturlig gi variasjon i prestasjonene. Alternativet, å bytte retning ved første motbakke, har klubben allerede erfaring med.

Kritikken som nå rettes mot styret, og særlig styreleder Cecilie Gotaas Johnsen, handler delvis om synlighet og hvem som uttaler seg. Det er en diskusjon som bommer på kjernen. I enhver profesjonell organisasjon er tydelig rolle- og ansvarsfordeling en forutsetning for kvalitet i beslutninger. At sportslig ledelse håndterer den daglige oppfølgingen mens styret ivaretar det overordnede ansvaret, er ikke et tegn på svakhet, men på struktur.

Det er også verdt å dvele et øyeblikk ved rollen til mediene. Sportskommentatorer har en viktig funksjon i å stille spørsmål og utfordre. Samtidig vil en gjennomgående negativ vinkling over tid kunne påvirke omgivelsene mer enn man kanskje er bevisst.

I næringslivet er vi opptatt av å bygge selvtillit der det trengs, særlig i faser hvor utvikling pågår og resultatene svinger. Det er ikke medienes oppgave å være motivator, men det er heller ikke uten betydning hvordan virkeligheten beskrives. Spesielt når retningen faktisk er i ferd med å bli satt.

De mest bastante analysene kommer ofte fra utsiden. De som uttaler seg, bærer ikke ansvaret for konsekvensene. Det gjør styret, administrasjonen og det sportslige apparatet. Nettopp derfor må vurderingene deres få virke over tid.

Spørsmålet Rosenborg nå står overfor, er ikke om starten har vært svak, men om klubben har evne og vilje til å stå i den strategien som er valgt, også når det butter. Dersom svaret er ja, finnes det et reelt grunnlag for utvikling. Dersom svaret er nei, er risikoen at man igjen havner i et mønster preget av uro, hyppige kursendringer og manglende kontinuitet.

Rosenborg trenger ikke mer støy nå. Klubben trenger ro til å gjennomføre det arbeidet som er igangsatt. I næringslivet er dette en selvfølge: Strategiske valg må få tid til å virke. Det samme bør gjelde her.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!

© Adresseavisen