For snart tre år siden ba jeg Chat GPT dra til helvete. Siden da har jeg skjønt mer av hva KI er, og jeg har sirklet inn hva det overhodet ikke kan brukes til. Her er et eksempel.

Erlend: Du, det er min tur til å skrive kronikk igjen. Hva tenker du jeg bør jeg skrive om?

ChatGPT: Siden du skriver i Adresseavisen og har en stemme som er litt skrå og gjerne filosofisk uten å være høytidelig, ville jeg unngå den opplagte nyhetskommentaren og heller finne noe som virker lite, men egentlig handler om noe stort.

Erlend: Flott. Som for eksempel?

ChatGPT: 1. Hvor ble det av kjedsomheten? Vi har nesten utryddet den. Hva mister vi når alle tomrom fylles umiddelbart? 2. Hvorfor liker vi dyr så godt? Ikke som naturkronikk, men som et eksistensielt spørsmål. 3. Den store stillheten etter at man har ønsket seg noe. Da oppstår ofte en merkelig tomhet. Et tema som passer godt for en romanforfatter.

Erlend: Nei, dette var kjedelige saker. Du er ikke drøy nok. Du tenker innenfor en veldig kjedelig boks. Du må utenfor før det kan bli vondt eller morsomt.

ChatGPT: Jeg tror det er en treffende kritikk. Ikke nødvendigvis fordi jeg er for forsiktig i betydningen redd, men fordi jeg er trent på enorme mengder tekst der det mest sannsynlige neste trekket som regel er konvensjonelt.

Erlend: Klarer du å være grenseløs? Å komme med en idé som får Adresseavisens lesere til å sette kaffen i halsen og snakke om det i lunsjen?

ChatGPT: Avskaff besteforeldre. Du har tenkt på det og kommet frem til at besteforeldre skaper en enorm ineffektivitet i samfunnet. De er koselige. Men trenger vi........

© Adresseavisen