Etter å ha jobbet og bodd på Renndølssetra i to uker, spurte jeg om dette da vi ansatte satt rundt middagsbordet.

Sjefene mine, Jan Håvard og Eystein, som driver setra, erter meg for dette spørsmålet den dag i dag. Det kan trygt sies at jeg ikke var den første man så for seg kom til å vie somrene sine til å bo og arbeide på en seter i Sunndalsfjellene, uten dekning og med utedo.

Som en byfis fra Trondheim som verken var så interessert i landbruk, dyr eller fjellgåing i forkant. Men her sitter jeg, klar for å dra tilbake for femte året på rad.

Jeg søkte om sommerjobben i 2022, etter oppfordring fra mamma. Hun var helt overbevist om at jeg kom til å elske denne seterjobben, mens jeg satt med en klump i magen og skjønte ikke helt hvordan hun kunne mene det.

Da jeg ankom parkeringsplassen til setra en varm sommerdag, med en tung tursekk på ryggen fylt med altfor mye klær, smågodt, nykjøpt turtøy og sminke, husker jeg at jeg var kvalm og nervøs.

Men det skulle vise seg at mammas overtalelse om å søke sommerjobb på........

© Adresseavisen