Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Helse Møre og Romsdal står i en dyp økonomisk krise. Men retningen som nå stakes ut gjennom Samordna plan AIO, utviklingsplanen 2027–2030, ambulansestrukturen og omstillingsplanen, er ikke modernisering. Det er en systematisk nedbygging av helsetjenestene i fylket. Tiltakene er økonomiske nødgrep som svekker pasientsikkerheten, undergraver fagmiljøene og skyver stadig større ansvar over på kommunene – uten at kommunene har kapasitet til å bære det.

Foretaket skriver selv at det har «omstilt for over 630 MNOK på to år» og likevel «mangler framleis 600 MNOK». Likevel foreslås kutt som direkte rammer akuttberedskap og pasientflyt: fjerning av dagbil i Kristiansund, redusert nattberedskap i Ulstein, sammenslåtte beredskapsområder, redusert døgnkapasitet, svekkede vaktordninger og ytterligere nedbygging av SNR Kristiansund og ved Volda Sjukehus. Dette er ikke omstilling. Det er demontering.

PCI-tilbudet er et tydelig eksempel på at pasienter i Møre og Romsdal ikke får likeverdige tjenester. I et fylke der avstandene er store og minutter avgjør liv, er det uakseptabelt at deler av befolkningen fortsatt ikke har samme tilgang til livreddende behandling som andre. Når HMR samtidig vurderer kutt som svekker akuttberedskap og døgnkapasitet,........

© Tidens Krav