Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I august i fjor presenterte helseminister Jan Christian Vestre regjeringens store satsing på psykisk helse og rusbehandling. Budskapet var tydelig: Flere døgnplasser, raskere hjelp og bedre tilgjengelighet for mennesker som trenger psykisk helsehjelp.

Det harmonerer dårlig med at Helse Møre og Romsdal nå vurderer kutt som reduserer kapasiteten innen psykisk helsevern og rusbehandling i fylket.

Kristiansund handler dette i praksis om hvorvidt døgntilbudet ved DPS Nordlandet skal bestå. Hvis døgnplassene og fagmiljøet flyttes eller avvikles, står Kristiansund igjen med et langt svakere psykisk helsetilbud enn det som ble forespeilet da DPS ble definert som en del av tilbudet etter SNR.

Da er det et legitimt spørsmål å stille: Hvis dette ikke er kutt – hva er da kutt? Statssekretæren i Helse- og omsorgsdepartementet har uttalt at opptrappingen av døgnplasser står fast på regionnivå. Men for pasienten som mister en døgnplass, for den pårørende som opplever at hjelpen kommer lenger unna, eller for fagmiljøet som mister kolleger og kompetanse, er det liten forskjell på om dette omtales som omstilling, effektivisering eller intern omprioritering.

Hvor ble det av nærhetsprinsippet, bedre tilgjengelighet og alle de andre politiske ambisjonene- på hvilken måte........

© Tidens Krav