Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Gjennom nærmere 25 bøker har jeg skildret kårene, klasseforskjellene, slitets verdighet, og de menneskene som med sitt slit skapte velferdssamfunnet og som til denne dag holder hjulene i gang i samfunnet. Men i dagens Norge er arbeiderstemmene blitt skjøvet ut i det ytterste mørket. Som en eldre forfatter må jeg spørre dere som sitter med makta i forlagene og kulturredaksjonene: Hvorfor har dere stengt døren for arbeiderlitteraturen?

Etter først å ha vært medlem av AKP noen år på 70-tallet, nektet jeg å bøye nakken for AKPs romantiske drømmer om væpna revolusjon, ensretting, massevold etc. Jeg kritiserte Stalin og Pol Pot i Dagbladets spalter, for denne «forbrytelsen» ble jeg Fiende nr. 1 for mine gamle partivenner, noe som førte til at jeg først blei slakta, så i 35 år svartelista av Klassekampen, ingen av de siste 20 bøkene mine er blitt anmeldt eller kommentert. Hevnen er søt, noe som også Trump er flink til å vise.

I 2002 ga jeg ut boka «Refusert – En fortelling om å falle utenfor den akademiske, litterære andedam», hvor jeg tok et personlig oppgjør med norske forleggere for å........

© Tønsbergs Blad