Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hver dag er en kamp for å holde hjulene i gang – betale ansatte, leverandører og ikke minst staten: Merverdiavgift på 25 prosent, arbeidsgiveravgift, inntektsskatt og en rekke andre avgifter spiser opp de små marginene. Jeg er for velferdsstaten, men jeg ser samtidig en offentlig sektor som kaster bort ressurser, og NAV er et eksempel.

For litt siden kom det tre ansatte fra NAV inn i kafeen for å høre om vi kunne sette opp et møte. De måtte være tre stykker for en jobb som kunne bli tatt over telefon. De samme møtte opp til møtet noen dager senere, midt i arbeidstiden, for å gi meg informasjon som enkelt og forståelig kunne vært sendt på e-post.

Mens jeg står i en situasjon hvor stresset med å holde driften i gang er til å ta og kjenne på, er jeg blitt smertelig klar over hvor ineffektivt dette systemet er. NAV er en tungrodd institusjon, preget av lange ventetider, dårlig oppfølging og en administrasjon som ser ut til å vokse mer enn tjenestene de leverer. Det er vanlige folk som betaler NAV for å surre rundt og drive dank. Mens de rike som stadig eier mer og mer av landet betaler omtrent like mye som oss.