Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De går forbi påskens innhold. Når ferien endelig kommer, drar mange fra byen og til fjells. For fjellpåske med endeløse vidder, klisterføre, sol og appelsiner er noe Ola og Kari må ha med seg. Og hjelpekorpsene som stiller opp hvis de blir solbrent. En slik beredskap finner de ikke hjemme hvis de skulle trenge legehjelp. Men det store flertall foretrekker hjemmeferie med hagearbeid, småturer i fjæra og kanskje båtpuss.

Det kristne innholdet i påsken er svekket. Kirkegang er unaturlig, selv om vi blir hjemme. Og mens kongeriket feirer påske fra fredag før palmesøndag til 3. påskedag (intet annet land har så lang påskeferie!) ser mange frem til «vanlig» hverdag. Spesielt er uken tung for gamle og ensomme som får minimal hjelp da de yrkesaktive har fri.

Liv og død

Kanskje kan det være aktuelt å reflektere litt over litt over liv og død i denne høytiden. Det er jo det påsken dypest sett handler om. Livet blir fattigere hvis vi ikke gir plass til både sorg og glede, langfredager og påskemorgener. For hele livet med alle dets motsetninger kommer til uttrykk i påsken som gir oss anledning til å leve med hele alfabetet fra a til å. Det er spesielt i livets grensesituasjoner som får oss til å ta i bruk hele alfabetet. Det kan være dødsulykker i påskefjellet, sult og naturkatastrofer. Eller kanskje angst for å bli ensom, overlatt til seg selv som mange blir i påsken.

Det er viktig å opprettholde noen tradisjoner knyttet til faste og påske. Uten dem blir vi fattigere som mennesker. Langfredag er en sentral dag, ikke bare i........

© Tønsbergs Blad