Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det kan være ektefellen som passer på døgnet rundt. Datteren som ringer hjemmetjenesten igjen og igjen. Forelderen som kjemper for barnet sitt. Sønnen som stadig er innom med mat, medisiner og praktisk hjelp. Eller barnet som merker at mor eller far ikke har det bra, men som kanskje aldri blir spurt.

Pårørende er ofte kommunens usynlige bærebjelke. De gjør en innsats som ikke alltid synes i budsjettene, men som merkes hver eneste dag i hjemmene, på sykehjemmene/helsehusene, i omsorgsboligene og i møtene med kommunens tjenester.

Nå blir det gradvis færre plasser på sykehjemmene

Derfor mener vi i Høyre at den nye strategien for pårørendearbeid i kommunen er viktig. Den ble vedtatt i kommunestyremøtet den 17. juni 2026. Men den må bli mer enn et dokument med gode intensjoner. Den må føre til at pårørende faktisk opplever mer trygghet, bedre informasjon og involvering, mer forutsigbarhet og reell støtte i hverdagen. Viktigheten av dette har vi friskt i minne etter pårørende som engasjerte seg i Marie Treschow-saken.

Sykehjemsmøte endte i fullt opprør: – Hjerteløst og kynisk

Da saken først var oppe til politisk behandling, mente vi i Høyre at strategien ikke var tydelig nok. Vi ba om klarere mål, mer konkrete tiltak og sterkere forpliktelse i gjennomføringen. Nå foreligger........

© Tønsbergs Blad