Du så meg ikke
SKOLEUTFORDRINGER
Men jeg trengte deg. Og du var der ikke.
Heidi Råstad er gründer og eier av Råstad Foods, et av Norges eldste kombuchabryggerier. Hun har lykkes i voksenlivet, men bærer på erfaringer fra en barndom som satte dype spor. Nå står hun frem med sin historie – ikke for å skape syndebukker, men for å gi håp. Og for å vise hvor viktig det er at voksne ser.
Hun vokste opp i et trygt og ressurssterkt hjem. En følsom, aktiv og fantasirik jente, som elsket å bygge hytter og sette opp teater med nabolagsbarna. Men på skolen endret alt seg.
I klassen var det barn med egne traumer, som lot sin sorg og frustrasjon gå ut over andre. Heidi tålte det dårlig. Hun var for følsom. Forsvaret hennes ble å smile – i alle situasjoner. Hun tenkte: Hvis jeg bare er glad, blir kanskje ingen slem. Men bak smilet levde hun i konstant beredskap. Ingen lærere fanget det opp.
Etter hvert kom fraværet, skulking, lav selvfølelse og dårlige livsvalg. Men én ting holdt hun fast ved: Hun våget å være seg selv. Selv om prisen var høy. Hun passet aldri helt inn, men hun ga seg ikke på det som kjentes ekte.
– Jeg husker hvem jeg var før jeg begynte på skolen. Det er fortsatt meg, men jeg har måttet gå en lang vei – med mye ubehag og til tider dårlige livsvalg – før jeg fant tilbake til meg selv igjen, sier Heidi.
Hun valgte å være seg selv, selv om prisen var høy.
Historien hennes er dessverre ikke unik.
Vi vet så mye mer nå enn vi gjorde da. Vi vet hvordan langvarig stress og utenforskap påvirker barns helse. Vi vet at utrygghet setter seg i kroppen, endrer nervesystemet og tolkes som «uro» eller «problematferd». Vi vet at den tause, triste jenta i klasserommet kan være akkurat den som trenger oss mest.
Og likevel skjer det fortsatt. Hver dag sitter barn i norske klasserom med vondt i magen, som ikke tør å gå på do, som trekker pusten og holder den hele skoledagen, som smiler for å overleve.
Det er ikke alltid så lett å se dem. De høyrøstede får ofte mest plass – og mest hjelp. Men noen går stille i stykker.
Som pedagog........
© Tønsbergs Blad
