Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Boligutvikler Zeiner uttrykker frustrasjon i forbindelse med sine utbyggingsplaner for Velleskogen (PlanID 3905 20170163). Artikkelen åpner med et perspektivbilde av en alternativ østlig adkomst fra Velleveien til det nye boligområdet.

Søndre Eik Vel (SEV) representerer over 300 grunneiere, og har arbeidet med saken helt siden området ble vedtatt til fremtidig boligområde for tolv år siden. Flertallet på Søndre Eik har lenge vært positive til byggeplanene, men bare dersom adkomsten går fra øst og Velleveien.

Det er et privilegium å få lov til å jobbe med denne viktige saken på vegne av en så stor gruppe mennesker på Søndre Eik, og det er med stor ydmykhet og respekt vi opplever at vi har ansvarlige politikere i kommunen som har lyttet og utvist støtte til sine innbyggere i denne saken.

Feil opplysninger fra fylkeskommunen

Vestfold fylkeskommune (VFK) kom i februar 2025 med sin foreløpige konklusjon om østlig adkomst til Velleskogen (dokid 2025/18741). I dette dokumentet beskriver VFK at østlig adkomst ikke tidligere har vært vurdert (?). Denne uttalelsen kan ikke være korrekt, da det var møte om veialternativer 25.02.2020 (dokid 2020/23608).

Vurderingene i den foreløpige konklusjonen virker både historieløse og viser mangel på lokalkunnskap. VFK gir også inntrykk av at de har gjennomgått plandokumentene, men reflekterer ikke noe om konsekvensene en vestlig adkomst vil påføre innbyggerne i den eksisterende bebyggelsen, eller resultatet av 20 prosent trafikkøkning på Eikveien, som med all sannsynlighet vil medføre en periodevis opphopning av trafikk ved gressbanen.

VFK vektlegger «RPBA» (Regional plan for bærekraftig arealpolitikk) i vurderingene, og fremlegger dette rammeverket i arealpolitikken som absolutte krav. Er det virkelig slik at det i enkelte spesielle tilfeller ikke er rom for å gjøre lokale vurderinger og utvise skjønn i denne politikken? Tønsberg kommunes strategier beskriver samtidig begrep som at «fortetting skal skje med kvalitet», og at «byutvikling må baseres på kvalitetskrav som fremmer gode bo- og bymiljø for alle». Hvordan i all verden skal alt dette sammenfalle i vår konkrete sak?

Hvordan kan offentlige myndigheter konkludere noe som helst uten å ha et bredt beslutningsgrunnlag på bordet? Den foreløpige konklusjonen fra VFK får egentlig tale for seg selv, da denne fremsettes midt oppe i en uferdig utredning av alternative adkomster til boligområdet.

SEV stiller seg likevel svært undrende til den insinuerende formuleringen i avslutningen av dokumentet fra VFK: «Fylkeskommunen vil presisere at tidligere fremlagt planforslag med adkomst via Per Gynts vei, med kobling opp til Eikveien vurderes til å ikke være i strid med RPBA.»

Er det snev av maktarroganse vi her er vitner til? SEV oppfordrer fylkespolitikerne i fylkestinget til å vurdere nøye uttalelsene i dette dokumentet, og om mulig samhandle med kommunepolitikerne om en beslutning som ivaretar hensynet til den eksisterende bebyggelsen i denne litt spesielle plansaken.

Vestlig adkomst til Velleskogen ble i reviderte planforslag av 2023 (dokid 2023/163609) presentert med en rekke absurde og udokumenterte løsninger.

Nødvendige tegninger og spesifikasjoner manglet, men likevel beskrev KD i sitt saksfremlegg til UPB i juni 2024, siste reviderte planforslag som metodisk godkjent uten nevneverdig kritikk. KD gikk lenger i vurderingene, og beskrev flere skjerpende grep overfor den eksisterende bebyggelsen i form av ekspropriasjon og tvangspålegg av et absurd 1,2 meter høyt og simpelt plankegjerde for 2/3 av boligene langs Peer Gynts vei.

SEV mener de avbøtende tiltakene med støyskjerming inne i et etablert boligområde var helt unike, og så langt vi vet, en uprøvd og udokumentert løsning hvor det foreslås å pålegge ca. 900 meter såkalt støyskjerming inne i et eldre, etablert boligområde.

Dersom vestlig adkomst med en slik løsning igjen skulle bli en realitet, så vil det skape presedens, hvor fremtidige fortettingsprosjekter kan basere seg på støyskjerming i rolige boliggater hvor fasadestøyen etter utbygging vil overstige grenseverdiene i støyretningslinjene. Dette er en utvikling i helt feil retning som innbyggere i kommunen bør merke seg, da det ikke uten videre er slik at støyverdier innenfor grenseverdiene ved hjelp av såkalte........

© Tønsbergs Blad