Fenomenet kalles visst medisinsk for globusfølelse, eller globus hystericus når det er knyttet til følelser. Og det virker som om flere enn meg har tilfeller av dette den siste tiden …

«Kong Harald er død. Det er bekreftet», sa jeg litt høyere enn jeg hadde ment å si det under morgenmøtet fredag 28. august. Sikkert fordi jeg ville overdøve den klumpen jeg fikk i halsen. Nyhetsvarselet hadde tikket inn på mobilen, og det var en setning som var rar å si, enda rarere å skrive om rett etterpå. Selv om vi visste det kom, var det en knugende følelse som la seg over redaksjonen – og landet. 

Vi hadde fått en ny konge den morgenen, og jeg kunne inni mitt hode konstatere at jeg hadde unnagjort én ting: Jeg har jo allerede hilst på den nye kongen. 

Jepp. I 1999 gikk jeg på Augustana college i Sioux Falls, Sør-Dakota. Og der, på Midtvestens tørre sletter, dukket jammen meg Haakon Magnus opp. Kronprinsen. Han var på et offisielt besøk, og jeg, som en av få nordmenn på campus, fikk æren av å møte ham. Jeg........

© Tønsbergs Blad