Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sist vi sto i en slik sorg, var i 1991, da vi mistet din far, kong Olav. Den gang som nå oppstår et tomrom – et stille vakuum som ikke lar seg forklare, men som preger oss alle.

Selv for oss som ikke alltid tenker på monarkiet i hverdagen, merkes det. For du var mer enn en institusjon. Du var en trygghet og en samlende kraft. En konge som bar rollen med verdighet, integritet og en sjelden varme. Du var trygg og folkelig – alltid med et lunt........

© Tønsbergs Blad