Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

På vei til en butikk i Tønsberg vrikket jeg foten i en skrånende asfaltkant. Jeg mistet balansen og falt. På legevakten fikk jeg bekreftet det jeg fryktet – foten var brukket.

Men det som gjorde sterkest inntrykk den dagen, var ikke smerten eller diagnosen. Det var opplevelsen av et helsevesen som arbeider helt på grensen av det som er forsvarlig.

Akuttmottaket var fullt. Pasienter ventet på røntgen, ventet på lege og ventet på behandling. Jeg fikk inntrykk av at én lege og to sykepleiere skulle ta hånd om et stort antall pasienter fra flere kommuner. Ventetiden var opptil seks timer.

En takk til helsevesenet!

Likevel var det ingen som........

© Tønsbergs Blad