Debattinnlegg

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

La oss ta noen eksempler:

Amerikanske tilstander?
Det skapes et inntrykk av at USA er et land i fritt fall. Realiteten? Siden 2008 har USAs BNP per innbygger økt med 75 prosent – EUs med kun 25 prosent. Amerikanerne er i snitt dobbelt så rike som europeerne. USAs fattigste delstat, Mississippi, passerer trolig Tyskland i år.Hva med kjøpekraft?
Siden finanskrisen i 2008 har BNP per innbygger, justert for kjøpekraft, økt omtrent 75 prosent i USA, rundt 50 prosent i EU – og drøye, oljesmurte 60 prosent i Norge.

Når jeg forteller dette, ser folk ofte rart på meg – og jeg må google statistikk for å bevise det. Da kommer gjerne motargumentet: «Men fattigdommen er jo så mye større i USA.»
Realiteten? De 10 prosent fattigste husholdningene i USA har omtrent samme kjøpekraft som medianhusholdningen i Hellas – og ligger bare litt under medianen i Portugal.

Den sveitsiske modellen
«Sveits fungerer bare fordi det er en mingleplass for rikinger,» hører jeg ofte. Sannheten? Statens samlede inntekter fra skatt og avgifter i Sveits ligger rundt 33 prosent av BNP. I Østerrike – nærmest et slags tvillingland med tilnærmet like mange innbyggere, lik geografi og kultur – ligger de offentlige inntektene på 42–44 prosent.
Likevel får Sveits inn mer per innbygger, fordi BNP per innbygger er så mye høyere. Når kaken blir større, blir det mer til alle. Og de rike? De bidrar ikke nødvendigvis mye med skatt – men i investeringer.

Har du funksjonsnedsettelser eller har «havnet nederst ved bordet», har den sveitsiske staten mer penger til å hjelpe deg enn den østerrikske – som minner mer om det norske sosialdemokratiet.
Er det ikke dét det egentlig handler om? Å hjelpe de svakeste?
Men tenker du som en marxist, fremstår det naturlig å tenke at man må........

© Sandefjords Blad