Yksi, kaksi, kolme, neljä gjentok jeg etter bestemor i Lakselv. Eller en, to, tre, fire på norsk.

Som mange i Troms og Finnmark hadde jeg en bestemor som snakket kvænsk eller finsk. En gjemt og hemmelig historie. Kvænsk eller finsk var «de voksnes språk» og skulle ikke læres videre til barna. Derfor lærte ikke min far seg kvænsk og ikke jeg heller. Det føles av og til som om man har mista noe på veien. Historien var hemmelig og mørklagt.

Mange i Troms og Finnmark har vokst opp i tre kultura. Med det kvænske, det norske og det samiske.........

© Ságat