Elektrifiseringen av Melkøya er altså et resultat av symbolpolitikk, og de har et stort flertall på Stortinget bak seg for å kutte i utslippene, om det innebærer å flytte utslippene til et annet sted eller symbolisere det med tiltak som koster ufattelige mye penger uten å vite om det vil fungere, det er faktisk bare FrP på Stortinget som mener vi må se kost/nytte verdi også for dette.

Hvis Melkøya skal elektrifiseres vil det kreves 3,6 TWh. Terra-watt-timer, som jo er et «tidsbegrep for bruk av energi over tid». Siden det ikke finnes ledig strømkapasitet i Nord-Norge (NO4) så må man skape denne energien i området. Fordi de er imot kjernekraft og utbygging av vannkraft, står de igjen med å sette opp vindmølleparker. Derfor la de en plan med opprinnelig 25 vindkraftprosjekter og et vannverk som fungerer under vårflommen.

Dette skulle kunne utgjøre 37 TWh. Teoretisk er jo dette langt over det som er behovet for å elektrifisere Melkøya, og vil jo kunne bli mye ekstra strøm både til Finnmark og eksport. Da kunne de kalle prosjektet «Kraft- og industriløft for Finnmark» som ville få en bra klang i argumentasjonen deres. «Kraft- og industriløftet» for Finnmark, i «gåseøyne» er senere nedskalert til 12 vindkraftverk og utvidelse av Alta kraftverket og vil nå utgjøre ca 8 TWh, som jo også er over det som er behovet, hvis man ser det på denne regnemåten.

Den andre måten å........

© Ságat